Til hovedinnhold

Kan søknadsplikt hemme energioppgradering av småhus?

Vil flere huseiere energioppgradere boligen hvis kommunene endrer praksis for byggesaksbehandling? Det vil forskere fra SINTEF finne ut.

Ved oppgraderingen av SEOPP-huset på Årvoll i Oslo var tiltakene søknadspliktige pga. fasadeendringer, bruksendring (boareal i kjeller) og brannforhold fordi huset er sammenkjedet med en annen boenhet med krav om brannskille. Foto: Karin Hagen og Jiri Havran

- De største bykommunene i landet har stort fokus på energibruk og klimautslipp i nye byggeprosjekter, men det virkelige potensialet for utslippskutt ligger i den eksisterende bygningsmassen. Vi ønsker derfor å se nærmere på hvordan kommunene kan tilrettelegge for at flere huseiere velger å energioppgradere egen bolig, sier seniorrådgiver i SINTEF Lars Arne Bø.

SINTEF har med støtte fra Husbanken ønsket å finne ut om søknadsplikt ved oppgradering av småhus fremmer eller hemmer energioppgradering i tette småhusområder.

Resultatene presenteres i en ny rapport.

Småhusområder står for store klimautslipp

Oslo, Bergen og Trondheim har alle betydelige småhusområder fra 60-, 70- og 80-tallet, som representerer store muligheter for utslippskutt. Hva skal så til for at flere velger å energioppgradere?

De tre bykommunene har relativt lik praksis for byggesaksbehandling av energitiltak i småhus, men det er store forskjeller i gebyrer.

Noen ganger vil etterisoleringstiltak komme i konflikt med plan- og bygningsloven (regler for brannsikkerhet) og reguleringsplaner (tillatt tomteutnyttelse og byggehøyder). Tiltak som fører til tomteutnyttelse eller byggehøyde utover det som er tillatt, er i utgangspunktet søknadspliktig. Gebyrene for å søke om dispensasjon fra søknadsplikten er svært ulike i de tre kommunene, og varierer fra 5 000 kr til 16 000 kr.

Anbefaler å droppe gebyr ved energitiltak

SINTEF har intervjuet ledere og byggesaksbehandlere i Oslo, Bergen og Trondheim kommune om praksisen, og hvordan den påvirker huseiernes vilje til å etterisolere.

- Intervjuene med saksbehandlerne er en begrenset undersøkelse som viser at det er behov for en mer omfattende kartlegging. Foreløpig er det først og fremst blitt tydelig at kommunene ikke har klare nok målsetninger for energioppgradering av den eksisterende bygningsmassen, sier Bø.

Forskerne bak undersøkelsen kommer likevel med noen konkrete anbefalinger til kommunene:

  • Den første er gebyrfritak for alle energitiltak på eksisterende bygninger, inkludert fritak for gebyr ved søknad om dispensasjon.
  • Forskerne anbefaler videre at kommunene er særlig oppmerksomme på at mange huseiere ikke kjenner brannkravene som kan tre i kraft for eksempel ved etterisolering av vegger. Dette gjelder særlig i tettbygde strøk og ved flerboligbygninger. Her vil en forhåndskonferanse være et godt utgangspunkt for informasjon, i tillegg til rådgivning i etatenes informasjonsskranker og synlighet på nettsider.

Last ned rapporten

Publisert 9. november 2018
Seniorrådgiver