Til hovedinnhold

Gi fastlegen tilgang på smartklokken

Alt fra info om vaksiner vi tok som barn til måleresultater fra smartklokker og apper bør samles ett sted og være tilgjengelig for både pasienter, fastleger og sykehus.
Data fra smartklokker, helseapper og pasientjournaler ville effektivisere helsevesenet om de fikk bo sammen i en digital "kopi" av pasienten, ifølge artikkelforfatterne. Foto: jacoblund / Thinkstock
Data fra smartklokker, helseapper og pasientjournaler ville effektivisere helsevesenet om de fikk bo sammen i en digital "kopi" av pasienten, ifølge artikkelforfatterne. Foto: jacoblund / Thinkstock

Helse-Norge har lenge holdt liv i visjonen om en samlet journal for hver pasient. Ønsket springer ut av ideen om et helsevesen som tar ansvar for alt: deriblant å samordne alle data fra den enkeltes møter med ulike deler av helsetjenesten. Men forestillingen stemmer dårlig med virkeligheten.  

For journalene våre hos fastlegen lever fortsatt sitt eget liv, adskilt fra sykehusjournalene. Så hvorfor ikke snu informasjonsstrømmen?

Hvorfor ikke la alle pasientens helsedata, fra fødselen av, tikke inn i en digital tvilling? I klartekst: inn i en database som den enkelte selv administrerer, og som både hun/han og helsevesenet har tilgang til.

Tvillingen ville romme alt fra info om vaksiner vi tok som barn, til medisinske funn leger senere gjør hos hver og en. Her kunne også helserelaterte måleresultater fra smartklokker og apper lagres, data brukerne selv avgjør om de vil dele med legene.

Alle må ta mer ansvar

Løsningen ville bety at alle må ta mer ansvar for egen helse. Gulroten er at helsevesenet ville få et mye rikere dataunderlag om hver enkelt. Det åpner for at rett diagnose kan stilles raskere, og at behandling i større grad kan tilpasses den enkeltes behov.

Slike effektivitetsgevinster trenger helse-Norge for å møte eldrebølgen som vil hardne kampen om fellesressursene.                        

Flere rundt om i verden leker med tanken om digitale helsetvillinger. Også i Sintef brenner vi for ideen. Den har fått næring fra folks økende bruk av kroppsnære duppeditter.    

«Forsker» på egen helse

Mange «forsker» i dag på egen helse. De har pulsmålere og telefoner som teller skritt. Noen vil snart ha smartklokker som kan måle puls og blodsukker samt gjøre avanserte hjerteanalyser. Slike målinger er verdifulle fordi de kan overvåke brukerens tilstand kontinuerlig.

Før måleresultatene kan brukes i en tvilling, trengs forskning som sikrer at de får høy nok kvalitet.

I tvillingen kan de deretter lagres sammen med data fra DNA-tester, som mange nå bestiller selv og som i flere land gjøres i prosjekter viet utvalg av befolkningen. 

Jo mer den enkelte vil dele med helsevesenet av egeninnsamlede opplysninger, jo mer verdifulle blir helsetvillingene.

Ikke minst vil rike datasett fra tvillingenes indre bli et kraftfullt hjelpemiddel om de ble paret med kunstig intelligens og stordataanalyser. Det vil si smart bruk av all kunnskap om tidligere pasienter, med ett mål for øye: å gi den enkelte god og rask helsehjelp.

Slike IKT-verktøy vil kunne søke kjapt i store datasett som er tilgjengelige i Norge – og finne pasienthistorier som matcher mønstre i tvillingdataene til den pasienten legen har foran seg.

Dette er en viktig grunn til vår tro på at helsetvillinger vil bidra til mer treffsikker diagnostikk og behandling. Det vil si mer effektiv bruk av helsevesenets ressurser, noe som vil trengs fremover. For uten effektivisering vil helsevesenet brekke nakken når ti skattebetalere i 2060 får fire pensjonister på skuldrene, mot dagens drøye to.

«Helse-selvangivelse»

Ved hjelp av tvillingene vil det trolig også gå an å belønne sykehus for pasienter som ikke må legges inn på nytt. Når folk drar hjem etter en hofteoperasjon, og rekonvalesensen er over, kan apper i telefonen deres registrere hvor mange skritt de går, pluss det øvrige bevegelsesmønsteret. Opplysningene kan sykehuset bruke til å dokumentere om operasjonen har vært vellykket, og gi videre opptreningsråd.  

Om brukerne tillot det, kunne tvillingene i tillegg avgi en «helse-selvangivelse» på eiernes vegne til kommunene. Vår kollega Bengt Holter, far til denne ideen, påpeker at dette ville gi kommuner og bydeler nye muligheter for å vurdere behov for sykehjemsplasser og hjemmesykepleie.

En verdifull treningsarena

Om Norge går foran ved å utrede og teste løsningen, kan norsk IKT-industri få en verdifull treningsarena for utvikling av «tvillingteknologi».

Aller først må to hovedutfordringer takles. For det første trenger tvillingene teknologi som gjør dem mest mulig innbruddssikre og som sørger for at ingen får til å kopiere informasjonen uten eierens samtykke. For det andre må det gjøres en jobb på feltet kvalitetssikring av data, slik at ukorrekt informasjon enkelt kan avvises.

Bruk av digitale helsetvillinger kunne endre hele dagens tenkemåte rundt helse og velferd. Derfor ville det være trist om de gjenstående utfordringene skulle skremme samfunnet bort fra å utrede ideen videre.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv onsdag 23. mai 2018 og gjengis her med DNs tillatelse.

Publisert 1. juni 2018
av Svein Tønseth for Gemini.no

Publisert også i Dagens Næringsliv