Til hovedinnhold

Funksjonshemmede ekskluderes fra sex – uten grunn

Problemet er globalt og bunner først og fremst i uvitenhet og manglende forståelse, mener forsker.
Funksjonshemmede ekskluderes i stor grad fra kjærlighetslivet til tross for at de har behov for kjærlighet, romantikk og sex på lik linje med alle mennesker.  Illustrasjonsfoto: Thinkstock.
Funksjonshemmede ekskluderes i stor grad fra kjærlighetslivet til tross for at de har behov for kjærlighet, romantikk og sex på lik linje med alle mennesker. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.

– Funksjonshemmede blir ofte sett på som veldig annerledes når det gjelder seksualitet viser både litteraturen og våre studier. Mange tror de ikke kan prestere seksuelt, selv om de naturligvis er seksuelle vesener som alle andre, sier forskningsleder i SINTEF Stine Hellum Braathen.

Hun mener ingenting tyder på at den gjengse oppfatningen folk flest har om funksjonshemmedes kjærlighetsliv er riktig. Alle har naturlignok ulik seksualitet som tilpasses sin kontekst, men funksjonshemmede er i aller høyeste grad seksuelle. De har samme ønsker, drømmer og behov for sex, romantiske forhold, å kunne få barn og å leve i familie som alle andre, sier Braathen.

Gjenkjennbart problem

Sammen med en gruppe forskere fra England og Sør Afrika har hun deltatt i prosjektet Disability and Sexuality i Sør-Afrika. Prosjektet har som mål å lære mer om temaet og nå ut med informasjon til så vel funksjonshemmede som myndigheter og folk flest.

I tillegg til flere studier er det blitt laget en webside og en dokumentarfilm med informasjon.

– Den 20 minutter lange filmen er vist i både Norge og Sør-Afrika, og det interessante er hvor gjenkjennbart dette er i de ulike kontekstene. Det afrikanerne forteller om i filmen stemmer overens med det nordmenn med funksjonshemming opplever. Når det kommer til seksualitet er vi mennesker ganske like, sier Braathen.

Grunnleggende skepsis

Det er åpenbare kulturelle forskjeller mellom Afrika og Norge, men det grunnleggende er det samme: skepsisen til mennesker som er litt annerledes enn gjennomsnittet.

Funksjonshemmede i Norge møter ofte de samme fordommene. Nestleder i Norges Handikapforbunds Ungdom Marianne Knudsen deler sine erfaringer i denne kronikken på NRK.

– Kan en som sitter i rullestol ha sex, kan hun få barn, kan de oppdra barn? Dette bidrar til at det er vanskelig for denne gruppen å finne seg selv, og hindrer mange å være en del av felleskapet på den romantisk og seksuelle biten, sier SINTEF-forskeren.

Ses på som mindre seksuelle

I forbindelse med prosjektet gjorde forskerne også en nettbasert undersøkelse med informanter uten funksjonshemming. Stilt overfor ulike scenarier, som hvordan hadde du reagert om du hadde fått tilnærmelser fra en kvinne som sitter i rullestol på en bar, kom det veldig tydelig frem at holdningen fra ikke-funksjonshemmede er at mennesker med funksjonshemminger er annerledes, har mindre seksuelle følelser, behov for seksuelle helsetjenester og seksualundervisning.

Fakta:

SINTEF har jobbet i sørlige Afrika med studier om levekår blant funksjonshemmede i 15-20 år. Særlig i tilknytning til helse, HIV/AIDS og sårbarhet. Dette prosjektet kom ut av et behov for å forstå seksualitet bedre. I tillegg til webside og dokumentarfilm holder forskerne på å lage en egen bok med personlige historier kombinert med lettlest forskning. Alle publikasjoner fra prosjektet er lenket til på nettsiden, og boken vil også bli annonsert på nettsiden når den blir tilgjengelig.

 

– Det er naturligvis vanskelig å måle holdninger, men vi fikk bekreftet at de som ikke er funksjonshemmede ser på funksjonshemmede som mindre seksuelle individer, sier forskningslederen.

– Forskning viser at funksjonshemmede ikke bare ekskluderes fra romantiske forhold, de får ofte heller ikke delta i seksualundervisning på skolen i en del land eller programmer som går på seksuell helse relatert til HIV/AIDS og seksuelle sykdommer. Kvinner ekskluderes dessuten når de forsøker å bli gravide eller er blitt gravide.

Også responsen fra helsevesenet er nemlig av typen «hvordan skal du kunne føde eller være forelder til et barn» til tross for at de fleste kan få barn, føde barn og oppdra barn.

Mister samhørighet og nærhet

– I intervjuer med kvinner blir det fort snakk om romantikk og relasjon mens menn er mest opptatt av praktisk evne til å gjennomføre sex, hvordan de kan tilfredsstille kvinner eller hva slags hjelpemidler de trenger, forteller Stine Hellum Braathen.

Men universelt for begge kjønn er at behovet for samhørighet, nærhet og tilhørighet er sterkere enn ønsket om å ha sex.

– Ingenting tilsier at man ikke kan få disse tingene selv om man sitter i rullestol, er blind, døv eller har en psykisk utviklingshemning, sier Braathen.

Formålet til websiden og filmen er kunnskapsbygging som er lett tilgjengelig, og som folk kjenner seg igjen i.

– Hvis man tenker at en gruppe mennesker har feil og mangler, blir de ekskludert. Det bildet er det viktig å snu. Vi må gjøre det vi kan for at alle skal bli sett på som deltakende mennesker. For å oppnå det må vi forstå hva som ligger til grunn slik at det kan settes inn tiltak, sier Stine Hellum Braathen, som mener forskning som dette er viktig kunnskapsgrunnlag for politikk og tjenesteutforming.

Publisert 5. juli 2018
av Håvard Egge for Gemini.no