Til hovedinnhold

Forskere skal lage kunstsnø mer miljøvennlig

Det går an å produsere kunstsnø i dag, men det krever mye energi. I prosjektet "Snow for the future" skal kunstsnø produseres mer klimavennlig og rimeligere. Håpet er at teknologien også kan bli en eksportvare - og sikre at skisporten overlever i framtida.
En skiløper suser avsted... Om skisporten skal overleve i framtida, må vi utvikle teknologi som sikrer snøtilgangen, for naturskapt snø kan det bli mangel på. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
En skiløper suser avsted... Om skisporten skal overleve i framtida, må vi utvikle teknologi som sikrer snøtilgangen, for naturskapt snø kan det bli mangel på. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Varmere klima og mindre snø skaper trøbbel for nordmenn som til nå har vært født med ski på beina. I januar i fjor fikk imidlertid forskere fra SINTEF og NTNU millionstøtte fra Kulturdepartementet for å starte prosjektet «Snow for the Future». Nå har de fått ytterlige 4,4 millioner til videreføring.

Med seg på laget har de blant annet Norges skiforbund, Skiskytterforbundet og Trondheim kommune, og målet er å lage kunstsnø på smartere og mer energieffektive måter.

Snømannen er en utryddingstruet art. Men nå er forskere satt på saken med å redde både den og skigleden. Foto: Shutterstock

Lager snø av spillvarme

Den første fasen av prosjektet ble avsluttet i mai i år. Da hadde forskerteamet kartlagt mulige teknologier og mulig forbedringspotensial for disse.  Forskerne har også utviklet systemer som utnytter overskuddsvarme fra industri til å lage snø, samt et planleggingsverktøy som skal hjelpe de som drifter anlegg som er avhengige av snø, slik at de ikke går tom for det hvite gullet.

– Verktøyet bygger på historiske klimadata og kan modellere ut fra ulike framtidige scenarioer, opplyser Petter Nekså sjefforsker i SINTEF.

Energiforskere ved SINTEF har jobbet med varmepumper og energieffektivisering i mange år. Her er Petter Nekså (t.h) og kollega Michael Bantle i laben i forbindelse med et annet varmepumpe-prosjekt. Foto: Christina Benjaminsen

– Det finnes gode systemer for produksjon av kunstsnø i dag, men energiforbruket er for høyt. Det vi skal gjøre er å få fram nye, gode teknologier som gjør det enda mer energieffektivt, enklere og enda rimeligere å produsere kunstsnø, sier forskningsleder Ingrid Camilla Claussen i SINTEF.

Ny millionstøtte

Denne måneden bladde Klima- og miljødepartementet og Kulturdepartementet altså opp nye 4,4 millioner kroner til prosjektet.

– Dette er svært gledelig, nå kan vi  jobbe videre med trygg finansiering i 3-4 år, sier Nekså, som legger til at det nå skal etableres et såkalt  «Centre of Snow Expertise»; som skal sikre et bredt samarbeid mellom forskere og industri internasjonalt.

– Her blir det viktig å samle de gode fagfolkene, slik at vi får mest mulig ut av samarbeidet på tvers av fag og sammen flere skidestinasjoner, sier Nekså.

En viktig mål for prosjektet blir på sikt å eksportere både kunnskapen og teknologien som kommer fra prosjektet til et internasjonalt marked.

Fremdeles snømann i parken?

Målet er ikke bare å lage snø for norske og europeiske skientusiaster. Planen er å lage snø lokalt, slik at de norske vinterleken kan fortsette i parker og barnehager. Og kanskje kan det bli en vinn-vinn-situasjon:

Forskerne jobber med å lage snø i plussgrader, noe som kommer til å kreve ganske mye energi. Derfor er tanken å lage varmepumper hvor den kalde siden brukes til snøproduksjon, mens den varme siden skal brukes til oppvarmingsformål, slik at ingen energi går til spille.

Begeistret Elvestuen

– Prosjektet er viktig for å redusere energiforbruk fra produksjon av snø både i Norge og internasjonalt. Dette kan bidra til mer bærekraftig skisport og at voksne og barn kan glede seg over kunstsnø uten at det går på bekostning av miljøet, sier miljø- og klimaminister Ola Elvestuen om prosjektet.

I fase to skal prosjektet jobbe med ledende aktører innenfor kunstsnøproduksjon. Ambisjonen er å lage en prototype som har lavere energiforbruk og større produksjonskapasitet enn dagens løsninger for temperaturuavhengig snøproduksjon.

Publisert 20. desember 2018
av Christina Benjaminsen for Gemini.no