Siste nytt fra SINTEF

Hoppekreps er den perfekte matpakken til marine fiskelarver, som torsk, tunfisk og kveite. Nå viser forskning at det er mulig å øke produksjonen av fiskebarnas supermat drastisk.

Investering i mer forskning, kompetanse og samarbeid er avgjørende for at Norge kan lykkes med innovasjon innen kritiske teknologier.

– Samarbeidet mellom næringen og NTNU og Sintef har ført til en formidabel teknologisk utvikling i det norske havbruket. Sjømat er på alle måter stort.

Fiskerikriminalitet undergraver tilliten til næringen, og belyser trusselen mot det skjøre ressursgrunnlaget. Ubalansert høsting bygger ned havet vårt. Bit for bit.

Raudåte i tette stimer kan sees fra verdensrommet, men tradisjonelle fiskemetoder er ikke egnet for å lokalisere og høste raudåte. Nå jobber innovasjonssenteret SFI Harvest med å utvikle kartleggingsmetoder som gjør det lettere å finne raudåte.

Fisket etter raudåte er fortsatt et omstridt tema blant norske fiskere, til tross for at regjeringen har gitt en årlig kvote på 254 000 tonn. Hvorfor er det slik, og hva er potensielle løsninger?

Verden står overfor en global matkrise og behovet for å utnytte matressursene våre effektivt har aldri vært større. Samtidig kastes store mengder matressurser på havet.

Det var et tydelig interessert og engasjert følge med Islands President Halla Tómasdóttir og HKH Kronprins Håkon i spissen som besøkte Havbassenget i anledning næringsseminaret mellom Island og Norge.

Fangsten av den ene arten må ikke gå ut over den andre. Og vi må alle bidra med kunnskapen slik at dette kan bli mulig å gjøre.

Matindustri må skyves fremover i kraftkøen. Ellers blir det umulig å nå regjeringens mål om at Norge skal bli mer selvforsynt med bærekraftig laksefôr.

Kun fem prosent av små fiskebåter kjøler fangsten om bord.  Det til tross for at temperatur spiller en avgjørende rolle når det kommer til kvalitet og holdbarhet.

Hils på roboten «Bifrost». Ved hjelp av KI har den fått taktile evner som gjør det mulig å forme myke objekter på bestilling. Det er verdensrekord.

Mens jordbærbonden sover, kjører en robot rundt og skanner alle bærene. Neste morgen forteller roboten hvor søte jordbærene er – og når det er lurt å plukke dem.

Det enkle svaret på dette er ja. Det litt mer intrikate svaret er at det mer presist er selve matproduksjonen som kan digitaliseres. Og det vil du nok at skal skje.

En nyutviklet fileteringsmaskin plukker ut bein og skjærer raskt fileter av hvit fisk. Det kan gi norsk industri et hårdt tiltrengt dytt bak.