Siste nytt fra SINTEF

Aluminium-deler gjør bilparken lettere og dermed gjerrigere på drivstoff. Lykkes norsk prosjekt, vil det snart bli mindre energikrevende å lage dem også.

Jonathan Polfus har sett på mulighetene for å lage fotokatalysatorer som kan brukes til å drepe bakterier i vann. I tillegg kan hans forskning brukes til mer miljøvennlig ammoniakkproduksjon. Torsdag 26. september mottok Polfus årets Birkelandspris...

Med forskere i ryggen lanserer norsk gründerbedrift fiskelykke på tube.

Eni Norge har fått Beredskapsprisen for utviklingen av en ny overlevingsdrakt tilpasset virksomheten i Barentshavet.

I Holmestrand får aluminiumskrap nytt liv – på energibesparende vis. Tilbake får Europa valsede plater av resirkulert aluminium som tåler å være "ytterklær" for bygninger.

Plantenes fotosyntese er avhengig av membraner. Og vi hadde ikke hatt hørsel uten trommehinna. Må det også en membran til for å redde oss fra en klimakatastrofe?

Bitte små smurningskapsler kan bli redningen når metallflater går tørre og friksjonen blir for stor.

Er plastdeler gode å ta på, er de ofte laget slik at resirkulering ikke går an. Men nå har det "umulige" blitt mulig.

Et bilateralt kompetanseprosjekt har åpnet døra til japanske kunnskapsmiljø for aluminiumkjempen Hydro innen fagfeltet legeringsutvikling. – Et svært viktig område for oss, sier seniorrådgiver i Hydro.

Komposittmaterialer brukes i mange sammenhenger, og kan bli utsatt for store belastninger. Men hvor mye tåler de avanserte materialene? SINTEF har svar.

Et 100 nanometer tynt trefiber skal bidra til å gi oss framtidas plastemballasje for mat, om SINTEF og deres partnere lykkes

Hundrevis av tonn med ulike komponenter må på plass i toppen av en vindmølle. De fleste komponentene er laget av støpejern. Basert på CT-scanninger av det 47 millioner år gamle fossilet Ida, har SINTEF-forskere og industrien utviklet bedre og lettere...

Mangeårig forskning på bruddmekanikk gir nå nytt beregningsverktøy. Programvaren gjør det mulig å beregne faren for brudd i rørledninger langt mer nøyaktig enn dagens metoder, ifølge SINTEF-miljøet som står bak.

Norsk forskningssenter for offshore vind, NOWITECH, signerte nylig en samarbeidsavtale med Nanyang Technological University i Singapore. Det gir økt kompetanse på hjemmebane.

Første skritt er tatt på veien mot regntøy som reparerer seg selv

Hvilken HMS-kunnskap trenger vi egentlig for å håndtere de nye stoffene som finnes i alt fra klær til kosmetikk og elektronikk? Kan nanomaterialer skade miljøet – eller er de usynlige partiklene tryggere enn vi tror?

Bort imot 5000 gamle fritidsbåter kasseres og forsvinner hvert år – senket ned på havbunn eller brent på bål. Endelig er metoder for gjenvinning klare.