Siste nytt fra SINTEF

Dette skjedde under Aqua Nor 2023

En hackers våte drøm vil nok være å slå ut alt av digital infrastruktur samtidig som et uvær som "Hans" rammer Norge. Sommeren har vist oss at hackerne ikke tar ferie, og for å unngå trøbbel må vi være i forkant. Vi har stilt ekspert på...

Fôr blir en flaskehals for vekst og bærekraft i norsk havbruk. Insektmel, børstemark og bakterier som spiser CO₂ kan bli en nødvendig del av laksens diett.

Som en del av forskningsinfrastrukturen OceanLab, har SINTEF Ocean og NTNU anskaffet en ny elektrisk arbeidsbåt som skal frakte forskere og utstyr rundt på fjorden.

For første gang har forskere klart å dyrke fram det franskmenn ser på som en delikatesse i laboratoriet. Nå håper forskere at strandsneglen kan blir en del av den nye, norske oppdrettsnæringa.

Norge har satt høye mål for å redusere avfallet fra byggenæringen. Nå har forskere spurt bransjefolk om hva som må til for nå dem. Her er det de svarte.

Ifølge forskere er «industrielle symbioser» og grønne «huber» svaret på å nå Europas klimamål.

Et hav av yrkeskunnskap lar seg ikke nedfelle verken i dataprogrammer eller på papir. Det bør barn få vite allerede i grunnskolen, for nå er denne formen for viten utrydningstruet.

Det mangler 90.000 helsearbeidere og vi har fått klar beskjed om å ta ansvar for egen alderdom. Vi utfordret ekspertene til å svare på spørsmålet: Hvordan skal vi få til det?

Slagregn, altså regn som vinden driv inn mot ei vertikal flate, utgjer normalt den tøffaste klimapåkjenninga på fasadar i Norge. Byggforskserien er oppdatert med nytt slagregnskart og nye klimadata for regnpåkjenning.

Det koster mindre å investere i tiltak for å nå 1,5 gradersmålet enn å reparere klimaskader i etterkant. Faktisk er 100 kroner brukt 500 kroner spart.

En studie som ble lagt fram på Arendalsuka viser at det er mulig å halvere mengden levert energi til bygningsmassen i 2050 sammenliknet med 2020.

Et nytt prosjekt vil gjøre produksjon av hydrogen mer kostnadseffektiv og bærekraftig ved å redusere bruk av kritiske råmaterialer.

Bakterier som kommer ut i havet via avløpsvann og kloakk trives i biofilm på plastsøppel. Det kan føre til et litt uventet problem: Nemlig antibiotikaresistens.

Det blir ikke nye, grønne arbeidsplasser uten strøm. Forskerne har derfor tre råd til politikerne om hva vi bør gjøre for å ha nok energi i framtida.