I går ble GreenDC offisielt lansert – et nytt kompetanseprosjekt som samler forskere og næringsliv for å gjøre datasentre mer bærekraftige.
Prosjektleder Hanne Kauko satte GreenDC inn i en større sammenheng og viste til tidligere forskningsprosjekter om kjøling og utnyttelse av overskuddsvarme helt tilbake til 2016. Selv om flere prosjekter har utforsket disse temaene gjennom årene, har få resultert i konkret implementering. GreenDC tar et bredere grep. I tillegg til kjøleeffektivitet og varmegjenvinning omfatter prosjektet også nettpåvirkning, effekttopper, arealbruk og miljøhensyn – temaer som har blitt stadig mer sentrale de siste årene.
Kauko påpekte at den offentlige debatten om datasentre ofte handler om høyt energiforbruk og uklar samfunnsnytte. Hun viste til at selv varmegjenvinning noen ganger kan fremstå mer som et argument for nettilgang enn som en reell prioritet. Samtidig understreket hun at datasentre er en forutsetning for helsetjenester, transport, energisystemer og digital infrastruktur. Spørsmålet er derfor ikke om Norge trenger datasentre, men hvordan de kan utvikles på en ansvarlig måte. Bærekraft kan ikke reduseres til CO₂-utslipp eller Power Usage Effectiveness (PUE) – den mest brukte bærekraftsindikatoren for datasentre. Denne forståelsen av bærekraft må også omfatte fleksibilitet, belastning på strømnettet, varmeutnyttelse og påvirkning på natur og miljø.
Chido Nnoli, rådgiver i Norges forskningsråd og prosjektets saksbehandler, beskrev GreenDC som både tidsriktig og strategisk viktig. Som et kompetanseprosjekt for næringslivet (KSP) understreket han at aktiv involvering fra industripartnerne vil være avgjørende – både for å forme forskningsprioriteringene og for å sikre at resultatene faktisk tas i bruk.
Deretter fulgte presentasjoner fra industripartnerne, som representerer noen av de mest erfarne og fremoverlente aktørene i det nordiske datasenterlandskapet – fra storskalaoperatører til spesialiserte teknologileverandører.
Fra megawatt til ansvar
Moderne datasentre er ikke lenger stille serverrom gjemt i kontorkjellere. De er, som Verne CTO Tate Cantrell uttrykte det, «informasjonsfabrikker»: høyintensive, væskekjølte anlegg designet for kunstig intelligens og avansert databehandling, med effektbehov som tidligere ville vært utenkelige. I Norge peker utbyggingsplanene mot kapasiteter på 100 megawatt og mer, og i enkelte regioner etablerer flere aktører seg innenfor få kilometers avstand fra hverandre. Skalaen alene reiser et spørsmål: Når regnekraften øker, hvordan skal ansvaret øke i takt med den?
Et tydelig eksempel på hvordan skala og ansvar henger sammen, er overskuddsvarme. Operatører designer i økende grad anlegg for å muliggjøre varmegjenvinning i større skala og ved høyere temperaturnivåer. Noen av Vernes anlegg er for eksempel utformet slik at opptil 80 prosent av den genererte varmen kan gjenvinnes. Likevel gjenbrukes i dag bare 1,8 prosent av varmen fra datasentre i Europa. Det tekniske potensialet finnes. Flaskehalsen ligger i å etablere levedyktige varmemarkeder og finne aktører som kan ta imot energien, særlig utenfor tettbygde områder.
I Ringerike blir denne spenningen konkret. Innenfor en radius på bare noen få kilometer har operatører sikret nettkapasitet tilsvarende nær én gigawatt potensiell datasenterkapasitet – en energikonsentrasjon Norge ikke har sett tidligere. Hscale har allerede lagt rør med stor dimensjon for å muliggjøre fremtidig varmeeksport og har signalisert vilje til å levere overskuddsvarme, til og med gratis. Men som Pelle Gangeskar påpeker, er ikke datasenteroperatører fjernvarmeselskaper. Å realisere verdien av overskuddsvarme krever parallell utvikling av lokal infrastruktur og aktører som kan bygge og drifte denne infrastrukturen.
Noen deltakere pekte også på alternative energitjenestemodeller, der kjøling kan leveres av en egen ekstern aktør, på samme måte som fjernvarmeselskaper distribuerer varme i dag. Slike løsninger forutsetter nye former for koordinering, men viser at forholdet mellom datasentre og lokale energisystemer ikke nødvendigvis trenger å være ensrettet.
Innenfor datasenterets vegger
Skal overskuddsvarme bli en ressurs i stedet for et biprodukt, må også de interne systemene i datasentrene utvikles. Thorn Fredrik Hemsen, administrerende direktør i Armaturjonsson, trakk frem en ofte oversett del av diskusjonen: selve kjøleinfrastrukturen. Mens oppmerksomheten gjerne rettes mot servere, koblingsanlegg og kraftsystemer, påvirkes både langsiktig ytelse og miljøavtrykk av materialvalg, vannkvalitet og rørdesign.
Hemsen argumenterte for at endringer i kjøleteknologi, inkludert økt bruk av væskebaserte systemer, krever nye tilnærminger til materialer og installasjonspraksis. Kompositt- og plastrør kan redusere risikoen for korrosjon og samtidig gi lavere produksjonsrelaterte utslipp enn tradisjonelle stålrør. Glattere innvendige overflater kan dessuten redusere energibehovet til pumping. Samtidig gjør etablerte standarder og korte byggetider det krevende å ta i bruk nye løsninger. Bærekraft, mente han, må omfatte hele installasjonen – ikke bare energibruken i drift. Begge aspekter vil bli adressert i GreenDC av professor Dimitrios Kraniotis ved OsloMet, som vil knytte flere masterstudenter til prosjektet.
Fleksibilitet var et annet gjennomgående tema. Alexis Sevault, CTO i Cartesian, presenterte modulære løsninger for termisk energilagring som kan jevne ut kjølebehovet og redusere effekttopper. I stedet for å erstatte kjøleinfrastrukturen kan slike systemer fungere som «trimkapasitet» – lagre kjøling når forholdene er gunstige og frigjøre den i perioder med høy belastning. I nordiske klima kan dette bety å lagre frikjøling om natten og bruke den på dagtid, og dermed redusere effekttopper uten å gå på bekostning av driftssikkerheten.
Utover effektivitetsgevinster internt på anlegget pekte Sevault også på fremvoksende fleksibilitetsmarkeder. Ved å gjøre det mulig for datasentre å delta i balanse- og reservemarkeder kan termisk lagring skape nye inntektsstrømmer, samtidig som den bidrar til stabilitet i kraftsystemet. Hvorvidt og hvordan slike modeller kan anvendes på ulike typer datasentre, er blant spørsmålene GreenDC skal utforske i samarbeid med den regionale netteieren Tensio.
