Til hovedinnhold
Norsk English

Kan CCS hindre at KI-boomen sprenger karbonbudsjettet?

Bilde hentet fra Shutterstock
Datasentre kan stå for 7 prosent av verdens strømetterspørsel. På FNs klimatoppmøte, COP31, argumenterte SINTEFs Mona Mølnvik for at gasskraft med karbonfangst er en mulig løsning, så lenge vi ikke låser oss til løsninger som ikke kan fikses i ettertid.

Kunstig intelligens endrer verdens strømbehov. Datasentre trenger kraft døgnet rundt, og den raske utbyggingen legger press på kraftnett som allerede er belastet. Da sesjonen CCS and Decarbonising AI Data Centres åpnet i IETA-paviljongen under klimatoppmøtet i Antalya 13. november, viste moderator Noora Al Amer fra Global CCS Institute til anslag om at datasentre kan stå for 7 prosent av strømetterspørselen.

Mona Mølnvik, forskningsdirektør i SINTEF Energi, deltok i panelsamtale sammen med Ilaria Parrella, Global Sales Director for Climate Technology Solutions i Baker Hughes.

Fra venstre: Ilaria Parrella (Baker Hughes), Mona Mølnvik (SINTEF Energi) og moderator Noora Al Amer (Global CCS Institute) etter sesjonen «CCS and Decarbonising AI Data Centres» i IETA-paviljongen på COP31 i Antalya, 13. november 2026. Foto: Anne Steenstrup-Duch/SINTEF

 

Gasskraft med CCS er en mulig løsning

– For datasentre er gasskraft med CCS en gangbar løsning, sa Mølnvik. Gasskraftverk som bygges for datasentre nå, bør ha CCS-løsning. CCS er bevist i fullskala i dag, understreket hun.

Utfordringen er at hvert anlegg så langt er skreddersydd. Datasentre trenger en standardisert løsning som kan bygges lik for mange anlegg.

- Røykgassen fra gassturbiner inneholder bare rundt 4 prosent CO₂, noe som er lavere enn industrikilder. Fangsten må integreres med varmen i kraftverket, for eksempel i et kompakt combined cycle-anlegg, for å øke virkningsgraden, noe vi allerede forsker på i SINTEF. Slik kan løsningen gjøres kompakt. Når læringskurven slår inn på grunn av flere realiserte anlegg som er like, faller kostnaden, sa hun.

Mølnvik viste også til Brevik, der det var komplisert å ettermontere CO2-fangst på en over hundre år gammel sementfabrikk, men det lyktes på tross av dette.

– Muligheten til å strømlinjeforme CCS for datasentre fra starten av er spennende, sa hun.

Parrella fortalte at Baker Hughes, som jobber med CCUS, hydrogen og geotermisk energi, ser karbonfangst som en måte å levere lavkarbon kraft i det tempoet datasentrene krever, og at selskapet er involvert i et gigawatt-prosjekt der CCUS er planlagt som en integrert løsning fra starten.

Tenk kjede og huber

- Noen fullskalaprosjekter er klare på papiret, men stopper når finansieringsbeslutningen skal tas, sa Mølnvik.

Svaret er å planlegge hele kjeden: fangst, transport og permanent lagring. For så å kombinere CO₂ fra datasenterets kraftverk med CO2 fra annen industri i nærheten i felles huber. Flere kilder som deler transport og lagring, gir lavere totalkostnad.

Norge må også diskutere alternative løsninger

Norge, som er attraktivt for datasentre på grunn av kjølig klima og ren kraft, har ikke nok strøm til alle. Hun viste til at den norske regjeringen nylig tar sikte på å innføre en konsesjonsordning for eksisterende og framtidige datasentre.

– Så også i Norge må vi diskutere alternative løsninger, sa hun.

Forskningen gjorde fullskala mulig

Om samarbeid pekte Mølnvik på forskningssenteret FME gigaCCS med rundt 40 partnere, mange stipendiater og internasjonalt universitetssamarbeid. Nøkkelen er å ta industrien med tidlig i forskningen.

– Uten forskningen hadde ikke fullskalaprosjektene blitt noe av, sa hun. Hennes oppfordring til politikerne: Netto nullutlsipp er umulig uten CCS, og hele verden må med, mener hun.

- Det betyr at det er behov for avtaler om å frakte CO₂ over landegrenser, og politikk som gjør det dyrt å slippe ut CO2. Et eksempel er EUs karbontoll (CBAM) som kan drive fram CCS utenfor Europa, sa hun. For eksempel samarbeider Petrobras allerede med ArcelorMittal om å avkarbonisere stålproduksjon i Brasil for eksport av stål til Europa.

På et kritisk spørsmål fra salen la Mølnvik til at datasentre ikke bør bygges ukritisk, debatten om hvor mange Norge skal ha, og hva de skal brukes til, er legitim. Og på spørsmålet om CCS faktisk virker, viste hun til åpne data: Lagringsdata fra Sleipner, der CO₂ har blitt injisert siden 1996, er fritt tilgjengelig gjennom den SINTEF-ledede portalen CO₂ DataShare.

Overvåking og sporbarhet av CO₂ er fortsatt krevende, og derfor bygger SINTEF referansedata og forsker på fiskal måling av CO₂, et arbeid som er godt i gang.

Mølnvik er medforfatter av CCS-kapitlet i Fra ambisjon til gjennomføring, NTNU og SINTEFs faglige råd til COP31.

Kontaktperson