Glasstak kan gi flotte, lyse rom, men stiller høye krav til prosjektering. Både fukt, snø, belastninger, lyd, brann og energieffektivitet må håndteres på riktig måte for at glasstak skal fungere over tid.
Konstruksjonsprinsipp og profilsystem
Et glasstak bygges vanligvis som et komplett system levert av én systemleverandør. Det består av sperreprofiler (poster) som bærer taket, og tverrprofiler (losholter) mellom disse. Isolerrutene festes med klemlister og pakninger som sikrer luft- og regntetthet. Profilsystemet må utformes etter prinsippet om totrinnstetting: en ytre regnskjerm og et indre dreneringsnivå som leder bort vann som trenger inn i systemet.
Ved større spenn eller høy belastning kan glasstaket trenge et separat bæresystem, for eksempel i stål eller limtre. Kombineres ulike materialer, må man ta høyde for forskjeller i temperatur- og fuktbevegelser og forhindre galvanisk korrosjon.
Byggforskserien
Byggforskserien har en ny anvisning om utforming og detaljløsninger for glasstak:
Andre aktuelle anvisninger:
Sørg for god fuktsikring og effektiv drenering
Fuktsikring er helt avgjørende. Vann vil alltid finne veien inn bak pakningene, og derfor må drenskanaler i både tverr- og sperreprofiler være kontinuerlige og lede vannet trygt ut i bunnen av glasstaket.
Komplekse takformer og mange overganger øker faren for lekkasjer. Enkle geometrier med færrest mulig skjøter gir best fuktsikkerhet. Overganger til vegger, sarger og tilstøtende tak må være tette, og kuldebroer må være så små at de ikke gir kondensfare.
Dimensjoner for snø og is
Snø og is stiller strenge krav til både form, fall og rennedimensjoner:
Takfall og lengde
- Anbefalt fall er minst 15° for å sikre avrenning av vann og snø.
- Lavere fall øker risikoen for vanntrenging og smussansamling, og stiller større krav til leverandørens systemdetaljer.
Snøhåndtering
- Glasstak må ikke ha snøfangere, da disse hindrer snøen i å gli av og øker risiko for lekkasjer.
- Det må avsettes plass nedenfor taket til snø som glir av – enten i en tilstrekkelig stor renne eller på et underliggende tak.
Isdannelse
Glasstak har høyere varmetap enn omkringliggende konstruksjoner, noe som gir snøsmelting på glasset. Smeltevann som treffer kaldere flater, kan fryse til is. For å unngå dette bør:
- renner ha like høy eller høyere U-verdi enn glasstaket
- det tilrettelegges for varmekabler eller varmematter i renner og kritiske overganger.
Rennedimensjoner
- Rennene skal kunne fange opp snø som glir av taket og må dimensjoneres i forhold til lokale snøforhold og taklengde. Rennene bør ikke være mindre enn 400 × 400 mm. Store glasstak kan kreve ekstra renner midt i takflaten.
Utforming av tilslutningsdetaljer
Byggforskserien viser eksempler for de viktigste overgangsdetaljer mellom glasstak og tilstøtende konstruksjon.
Tilslutningsdetaljer må utformes slik at vann som finner veien inn i profilsystemet, kan dreneres ut i bunnen av glasstaket. Ved utløpet for drenskanalene i bunnen av glasstak må underlaget ha fall, slik at vannet renner bort fra taket. For å hindre nedkjøling av profilene er det viktig at bæreprofilene til side for drensåpningene isoleres.
I overgang mellom glasstak og lavereliggende flatt tak må det være en sarg for å unngå opphopning av snø direkte mot glasstaket. Høyden på sargen må tilpasses glasstakets lengde i fallretningen og lokale snøforhold.
Lydforhold og brannsikkerhet
Lydregulering og støydemping i glassoverbygde arealer må planlegges for å sikre gode lydforhold. Glass reflekterer lyd, noe som skaper ekko og lang etterklangstid. Glassoverbygde arealer er ofte store, åpne rom med få lyddempende elementer, noe som kan forsterke de akustiske utfordringene.
Energieffektivitet og inneklima
U-verdien til isolerrutene påvirkes av helningen på glasset – flate tak får høyere U-verdi på grunn av økt konveksjon i hulrommet.
Solskjerming bør legges innvendig eller som belegg på glasset. Innfesting av solskjerming på utvendig side øker lekkasjefaren og hindrer snøavrenning.
