Trøndelag, med sin konsentrasjon av industri, forskningsinstitusjoner og politisk vilje, er godt posisjonert til å levere disse svarene. Det var bildet som kom frem på mandag da aktører fra næringsliv, forskning, forvaltning og virkemiddelapparat møttes under NTNU Energy Transition Week for å diskutere hvordan Trøndelag kan bli et fyrtårn for bioenergi og bioøkonomi.
Etterspørselen er reell, og den vokser
En av de tydeligste driverne for økende etterspørsel, er EU-reguleringen for skipsfart. David Emberson, førsteamanuensis ved NTNU, forklarte hvordan FuelEU Maritime-forordning stiller krav til gjennomsnittlig klimagassintensitet for drivstoff til skipsfart. Kravet dekker all energibruk i skipsfart innad i EU/EØS og halvparten av energibruken på reiser ut av området. For de fleste skip, som fortsatt går på diesel, er den eneste realistiske løsningen på kort sikt å blande inn drop-in-biodrivstoff som ikke krever endringer på motor eller fartøy. Men dagens produksjon er langt fra tilstrekkelig til å dekke den kommende etterspørselen.
Hos ST1 Biokraft, som produserer biogass i Trøndelag, beskrev Terje Hyldmo, leder for forretningsutvikling, et lignende misforhold. Selskapet har ambisiøse planer om å øke produksjonen, men har flere uløste spørsmål. Nye markeder som skipsfart viser potensial, men betalingsviljen er foreløpig for lav. Et annet uløst spørsmål gjelder biogassproduksjonens næringsrike rest, som kan brukes som gjødsel, men der den lokale etterspørselen er begrenset. Å bygge disse verdikjedene er like mye en kommersiell utfordring som en forskningsutfordring.
Forskning som utgangspunkt
Flere innledere pekte på at forskning har lagt grunnlaget for den utviklingen regionen allerede har hatt.
Gisle Bakken, sjef for bærekraftig innovasjon i Reitan Retail, fortalte at selskapets innovasjonsprosess starter med å identifisere et kunnskapsgap og jobbe med forskningspartnere for å lukke det. Ved Norsk Kylling-anlegget på Orkanger førte et samarbeid med NTNU og SINTEF til at selskapet tenkte nytt om anlegget som del av det større energisystemet — med integrasjon av overskuddsvarme fra nærliggende metallproduksjon og termisk energilagring. «Vi ble oppfordret til å ikke se anlegget isolert, men som en del av energisystemet rundt det,» sa Bakken.
Audun Brenne, direktør i fjernvarmeselskapet Lunera Energi, beskrev hvordan det som startet som avfallshåndtering utviklet seg til et klimarelevant fjernvarmenett, og hvordan neste steg, karbonfangst, kan gjøre prosessen til en kilde til negative utslipp. Det steget vil kreve videre forskning og utvikling.
Kathrin Weber, forskningsleder ved SINTEF Energi, la vekt på at bioenergi er mer enn et klimatiltak. Bioenergi kan avlaste strømnettet i ekstrem kulde og fungere som reserveløsning ved større strømbrudd; et poeng som ble ekstra relevant etter strømbruddet i Spania våren 2025. Å forstå hvordan bioenergi passer inn i det bredere energisystemet, og hvor det gir størst verdi, er et aktivt forskningsfelt.
Trøndelag fylkeskommune har satt seg som mål å gjøre regionen ledende innen bioøkonomi, og seniorrådgiver Odd Arne Bratland pekte på den høye andelen studenter og nærheten til forskningsmiljøer som et strategisk fortrinn.
Under workshopen presenterte også representanter fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Enova og SIVA de ulike støtteordningene som finnes. Innovasjon Norge trakk særlig frem Bionova, et eget program for bioøkonomiprosjekter.
