Den største kilden til CO2-utslipp ved lakseproduksjon er import av soya fra Brasil og fiskemel fra Mellom-Amerika. Nå har et forskerteam ved SINTEF funnet ut at kortreiste mikrolager kan brukes i stedet.
Dette er godt nytt – både økonomisk og bærekraftsmessig.
– På grunn av stor etterspørsel går prisene på soya og fiskemel stadig oppover, og det må fraktes langt. Kanskje kan mikroalger bidra til at vi i framtiden kan produsere helnorsk fisk, sier SINTEF-forsker Tom Ståle Nordtvedt.
I dag har bare åtte prosent av laksefôret norsk opprinnelse.
Skulle fôret bli en realitet vil det også bidra til økt selvforsyningsgrad, som er et mål for regjeringen og Forskningsrådet.
Laksen vokser like bra
I forskningsprosjektet Mikrofôr har et forskerteam testet ulike oppskrifter med mikroalger i laksefôret.
Slik ser de små algene ut gjennom linsa på et mikroskop. Foto: M2RG/UiT
Forskerne har gjennomført to forsøk med ulik innblanding av mikroalger. Ett med startfôr og ett med påvekstfôr. I startfôret, som gis til fiskelarvene like etter at de er klekket, tilsatte forskerne henholdsvis null, fem og ti prosent alger.
– Resultatene så langt fra startfôret viser ingen forskjeller i veksten. Det er positivt fordi det betyr at de ikke vokser dårligere av mikroalger enn av det vanlige fôret.
Forsøkene med fisk i påvekstfasen fikk samme blandingsforhold, og ble fôret fra fisken veide 60 til 750 gram.
– Kanskje kan mikroalger bidra til at vi i framtiden kan produsere helnorsk fisk.
– Her var det også positive resultater. Veksten på fisk i påvekstfasen viser heller tegn til litt bedre vekst, men det er for tidlig å konkludere, forteller Nordtvedt.
Framover skal forskerne også kjøre tester med høyere algeinnblanding. Målet er å blande inn mest mulig mikroalger i fôret.
Forskerteamet ser også på effekten mikroalgene har på tarm og lever, og der håper de å kunne finne tall som tyder på en mer robust fisk.
– Vi har tatt to prøver underveis og ett i avslutningsuttaket. Foreløpig ser vi ingen negative konsekvenser, heller positive, forteller Nordtvedt.
Smak og næringsinnhold
Men hva med smak og næringsinnhold i fisken? Forskerteamet tok prøver av både muskelen for å se på filetkvalitet og næringsinnhold, samt muskel og skinn for å analysere mineraler, tungmetaller, sporstoffer og jod.
– De foreløpige resultatene av kvalitetsanalysene av fileter fra hel fisk viser små fargeforskjeller. Teksturmessig er det faktisk indikasjoner som tyder på bedre spenst. Det er et kvalitetstegn, smiler Nordtvedt.
– Når det gjelder smakstestene var det ingen som la merke til noen forskjell mellom fisk matet med de ulike fôrtypene.
Forskerne bearbeider resultatene nå, og kommer til å publisere en vitenskapelig artikkel hvor de konkluderer nærmere.
Her måles fiskefiletens spenst. Foto: Solveig Uglem/SINTEF
– Når det gjelder smakstestene var det ingen som la merke til noen forskjell mellom fisk matet med de ulike fôrtypene, men alle laksefiletene smakte naturligvis best med salt, sier SINTEF-forskeren.
Skal produseres på Finnfjord
Kiselalger er en algeart som stammer fra Barentshavet. Disse algene finnes i Finnsnes i nærheten av smelteverket på Finnfjord, hvor de etter planen skal produseres i en stor tank som rommer 300.000 liter vann.
– I et pågående forskningsprosjekt jobber vi med å lyssette denne tanken for at den skal fungere til formålet. Dette vil bli en bærekraftig måte å produsere mikroalger på, forteller Nordtvedt.
- Her kan du lese mer om det: Mikroalger kan forvandle CO2 til laksefôr
Kan også brukes til kylling
Forskerne har også dialog med fôrleverandørene for å se om mikroalgene skal erstatte olje eller protein i fôret.
– Diettene må naturligvis spesialsys, men næringen er veldig positive til resultatene fra prosjektet, forteller Nordtvedt.
Mikroalgene kan også benyttes i kyllingfôr og til humant konsum, men det er laksefôrmarkedet som har vært utgangspunktet for forskningen.
Framover skal forskerne gjennomføre en bærekraftsanalyse av mikrofôret, og de forventer naturligvis et mye lavere fotavtrykk.
Mikrofôr-prosjektet er finansiert av FHF (901987), og er et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF Ocean, Nofima, UiT og Finnfjord AS.
