De fleste er enige i at Norge trenger flere boliger som folk har råd til å kjøpe. Men i jakten på lavere byggekostnader og raskere boligbygging risikerer vi å gjøre diskusjonen om bokvalitet for enkel.
Det var ett av de viktigste spørsmålene som ble belyst da Geminisenteret HelsA samlet 200 forskere, arkitekter, boligbyggere og offentlige aktører digitalt og på Rockheim i Trondheim nylig.
Tema for årets arrangement var «Er bokvalitet og folkehelse under press?». Seminaret tok utgangspunkt i diskusjonen om behovet for flere og rimeligere boliger, og hvilke konsekvenser effektivisering og forenkling kan få for bokvalitet og folkehelse.
Geminisenteret HelsA arbeider nettopp i skjæringspunktet mellom arkitektur, omgivelser og helse. Senteret ledes av SINTEF Community, NTNU og NTNU Samfunnsforskning, og forskningsleder Solvår Wågø sa i sitt åpningsinnlegg at vi må tørre å snakke om kvalitet, fellesskap, uterom, stedstilpasning og hva omgivelsene betyr for oss.
Men hvordan skal vi klare å øke boligbyggingen samtidig som vi tar vare på kvaliteten på boligene som skal stå i mange år framover?
Flere av innlederne var inne på det samme. Tør vi fire på bokvaliteten for å få flere og rimeligere boliger, hva skjer når vi får mindre dagslys, frisk luft for helse og trivsel, og hvordan regner vi på konsekvensene av reduserte krav?
Når kvalitet også koster
Boligpriser og byggekostnader gjør prioriteringene krevende. I sitt innlegg løftet Helle Merete Pettersen, direktør for eiendomsutvikling i TOBB, fram et konkret dilemma: Fellesarealer og andre kvaliteter som kan bidra til aktivitet, trygghet og fellesskap, har en kostnad. I dagens boligprosjekter er det i stor grad boligkjøperne selv som må betale.
Eksempler fra TOBB med seniorboliger og fellesarealer viser nettopp dette potensialet: Boligen kan være mer enn et sted å bo. Den kan legge til rette for aktivitet, sosial kontakt og trygghet.
Spørsmålet blir derfor ikke bare hva det koster å bygge kvalitet, men også hva det kan koste samfunnet å la være.
Bygger vi de riktige boligene?
Et annet perspektiv under seminaret var hvem som faktisk får tilgang til de gode boligene og bomiljøene. Kunnskapsdirektør Hans Christian Sandlie fra Husbanken, som snart blir en del av det nye Bolig og bygningsdirektoratet, stilte spørsmålet: «Flere boliger, men hvilke boliger og for hvem?»
– Boligpolitikken handler ikke bare om antall nye boliger. Den handler om eie og leie, størrelse, kvalitet, plassering og om hvilke grupper som faktisk har råd til å bo i boligene som bygges. Det er særlig relevant fordi størstedelen av boligene vi skal bo i framover allerede er bygget, understreket Sandlie.
Dermed må diskusjonen om bokvalitet også handle om hvordan den eksisterende boligmassen kan brukes og utvikles bedre.
Dagslys er ikke pynt
Et konkret eksempel på sammenhengen mellom bolig og helse er dagslys. Claudia Moscoso fra SINTEF viste hvordan dagslys påvirker mennesker gjennom hele livet. Hennes forskning omfatter blant annet visuell persepsjon, brukeratferd og dagslys i arkitektur.
I Norge er spørsmålet ekstra relevant. Claudia Moscoso viser blant annet til de svært store forskjellene mellom dagslys og vanlig kunstig lys, og til utfordringene som følger av lave solhøyder, mørke vinterdager og begrensede timer med dagslys. I tillegg har vindusplassering, avstanden mellom bygninger, orientering og utformingen av omgivelsene, stor betydning.
Budskapet til Moscoso kan oppsummeres enkelt: Dagslys er ikke en luksuskvalitet vi legger til når økonomien tillater det. Det er avgjørende for vår fysiske og psykiske helse.
Det vi verdsetter, er ikke alltid det vi bygger
Seminaret løftet også blikket fra den enkelte bolig til byen og nabolaget. Grete Kristin Hennissen fra Byarkitekten i Trondheim tok frem et paradoks:
Det vi verdsetter ved byen, er ikke nødvendigvis det vi ender opp med å godkjenne og bygge. Derfor er nettopp dette et så viktig arrangement som tar utgangspunkt i spørsmålet om hvordan bokvalitet og bykvalitet kan ses i sammenheng.
Hennissen kom inn på at dette blir enda viktigere når byene fortettes. Kvaliteten på uterom, nabolag og lokale sentrum får større betydning når flere mennesker skal dele de samme arealene. Og kvalitetsdebatten kan ikke bare reduseres til målbare enkeltkrav. Arkitektur handler også om hvordan steder oppleves, om sammenheng, variasjon, identitet og muligheten til å leve gode hverdagsliv.
Fra enkeltkrav til helhet
Diskusjonen på Rockheim synliggjorde et vanskelig dilemma: Krav har en kostnad. Planprosesser tar tid. Boligene må være mulige å betale for. Samtidig representerer mange av kravene kvaliteter samfunnet har ønsket seg: dagslys, tilgjengelighet, godt inneklima, mindre støy og gode uteområder.
Derfor er kanskje ikke det viktigste spørsmålet om vi skal ha mer eller mindre kvalitet, men: Hvilke kvaliteter skaper størst verdi for flest mennesker over lengst tid?
Den diskusjonen krever at vi kobler sammen kunnskapen om bygg, boliger, beboere, helse og samfunnsøkonomi. SINTEFs folkehelseforskning legger nettopp vekt på at helse ikke bare handler om den enkelte, men om hvilke fysiske og sosiale rammer som gjør det mulig å leve gode og sunne liv.
Det er også kjernen i problemstillingen HelsA ønsket å sette på dagsorden: Hvordan bygger vi flere boliger uten å effektivisere oss bort fra kvaliteter som påvirker hvordan vi lever, møtes og har det?
De som ikke hadde anledning til å delta på årets arrangement kan bare glede seg: Datoen for neste års arrangement om helse og bokvalitet er allerede satt til 11. november 2027, på Rockheim.
Her kan du se årets arrangement i sin helhet: HelsA konferansen 2026 - YouTube