Hytter gir viktige inntekter til distriktskommuner gjennom skatt og lokal handel. Men de skaper også utfordringer: press på natur, sesongbaserte arbeidsplasser og uforutsigbar belastning på kommunale tjenester.
Bygging av nye hyttefelt er en trussel mot både klima og natur. Og det er også et spørsmål om sosial ulikhet. Felles naturområder bygges ned for at noen få, som regel ressurssterke, skal få nyte dem.
En fritidsbolig er per definisjon en bolig som ikke brukes daglig, så det er ingen stor overraskelse at de ofte står tomme. Men vet vi hvor ofte?
De fleste hyttene står faktisk tomme over 300 dager i løpet av et år, ifølge en spørreundersøkelse fra 2022.
Da må vi spørre om vi virkelig skal fortsette med dagens utbyggingstakt, eller om det fins andre løsninger for at flere av oss skal kunne nyte naturen og hyttelivet. For eksempel mer deling av eksisterende hytter.
Men økt bruk av eksisterende hytter kan også medføre ulemper for klima, miljø og lokal infrastruktur. Mer trafikk, høyere belastning på kommunale tjenester og økt press på lokale økosystemer er sannsynlige konsekvenser.
For å forstå potensialet for økt bruk og eventuelle konsekvenser av det, trenges det grundigere kunnskap om hvordan hyttene faktisk brukes i dag.
I dag har vi ingen systematisk kartlegging av hvor ofte norske hytter er i bruk. Spørreundersøkelser kan gi en indikasjon, men de er ikke nødvendigvis helt pålitelige, og de er dyre å gjennomføre.
Energidata kan gi mye mer presise svar om hvor ofte og når hyttene er i bruk.
Når det er folk på hytta, øker både det totale energiforbruket og forbrukstoppene. Ved å analysere energibruken time for time, er det mulig å si ganske nøyaktig når hytta er i bruk og når den står tom.
Vi har analysert energidata fra 154 hytter i Buskerud, Innlandet og Trøndelag. Dataene inneholder også informasjon om selve bygningen, oppvarming og energikilder, postnummer og været.
Foreløpige resultater viser at hyttene i snitt er i bruk mellom 49 og 78 dager i året. Det betyr at hyttene står tomme mellom 79 og 87 prosent av tiden. Disse resultatene stemmer godt med svarene fra spørreundersøkelsen fra 2022.
Siden dataene er knyttet til en dato og et sted, kan vi også skille mellom bruk i hverdager og helger, eller utforske forholdet mellom hyttebruk og lokale faktorer som værforhold.
Ved å kartlegge den faktiske bruken av hyttene kan kommunene:
- Iverksette målrettede tiltak, for eksempel insentiver som fremmer deling, i stedet for nye utbygginger for å generere mer inntekt.
- Planlegge tjenestetilbudet (f.eks. avfallshåndtering) bedre i perioder med lav og høy trafikk.
- Forstå sammenhenger mellom antall besøkende og påvirkningen på naturen.
Kommunene sitter med nøkkelen til en mer bærekraftig hyttepolitikk. La oss koble sammen nye forskningsmetoder og lokalkunnskap for å skape bedre beslutninger for naturen og lokalsamfunnet.
Kronikken ble først publisert i Kommunal Rapport og gjengis med tillatelse.
