27. januar var næringsminister Cecilie Myrseth på besøk hos oss i SINTEF, nærmere bestemt MiNaLab. Her ble hun vist rundt av MiNaLab-sjef Mats Carlin, som ga henne en smakebit på noe av teknologien som har kommet fra SINTEF.
Visste du for eksempel at når du flyr så er det er over 50 prosent sjanse for at flyets sensorer inneholder en mikrobrikke produsert av MiNaLab? Eller at hver gang du panter en flaske, så bruker panteautomaten teknologi utviklet i samme miljø?
Dyp teknologi, her eksemplifisert ved mikrobrikker og nanoteknologi, skaper store muligheter for nytt næringsliv, sikrere løsninger og kan bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Men dyp teknologi krever systematisk forskningsarbeid, avanserte laboratorier og et tett og langsiktig partnerskap med partnere i næringslivet og på universitetene. Dette står sentralt i SINTEFs arbeid, noe dagens besøk på MiNaLab illustrerte.
MiNaLab har spilt en sentral rolle i å skape mange av SINTEFs oppstartsbedrifter, blant annet SpinChip og sensiBel. Selskapene er gjort mulig på grunn av ordninger gjennom Nærings- og fiskeridepartementet. I dag står SINTEFs oppstartselskaper for en verdiskapning på 5 milliarder norske kroner.
Akkurat nå bygges Norsk havteknologisenter på Tyholt i Trondheim – et av verdens mest avanserte anlegg for forskning og utdanning innen marin teknikk. Midlene er bevilget av Nærings- og fiskeridepartementet, og NTNU og SINTEF skal stå for drift av bygg og laboratorier. Senteret skal være en nasjonal forskningsinfrastruktur. Det innebærer at det også skal være tilgjengelig for næringslivet.
- Når vi får til samarbeid mellom oss i instituttsektoren, næringslivet og universitetene blir Norge verdensmestre, sier strategi- og kommunikasjonsdirektør Vincent Wego Fleicher.
Forskningssamarbeidet rundt både Norsk havteknologisenter og MiNaLab er gode eksempler på nettopp dette.
Avhengig av næringsministerens virkemidler
For første gang i historien går FoU-investeringene i norske bedrifter ned. Samtidig har de over tid redusert sitt samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.
- Vi tror dette er et faresignal for norsk konkurranseevne på sikt, særlig når det i alle våre eksportmarkeder foregår et teknologikappløp, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
Fall i næringslivets FoU-investeringer og forskningssamarbeid skjer til tross for en dobling av statens støtte til FoU i norsk næringsliv siste 15 år. Dimensjoneringen av benyttede virkemidler må da ses nærmere på. Basert på erfaringene SINTEF gjør seg, er særlig næringsdepartementets bevilgninger til Forskningsrådet avgjørende for å utløse private investeringer i forskning og til å skape innovasjon basert på innsikt fra forskning. Næringsministeren sitter derfor på nøkkelen til å snu den negative utviklingen.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung har sørget for store og viktige investeringer i kunnskap og forskning, særlig innen kvanteteknologi og KI. Om vi ønsker å høste fruktene fra dette arbeidet, bør næringsministeren også styrke sin innsats.
Norge har sterke forskningsmiljøer som hevder seg godt internasjonalt og mange spennende bedrifter. Mulighetene for å bygge nytt næringsliv og økt konkurransekraft er her. Det er bare å gripe dem.
