Smarte dørlåser er låser som kan åpnes med en kode. Det åpner for at eieren kan la helsepersonell, håndverkere eller dyrepassere låse seg inn uten nøkkel, og at varer kan leveres på innsida av dørstokken, i stedet for på trappa. Løsningen kan hindre pakketyverier og gjøre hverdagen enklere for mange av oss.
Men stoler vi nok på folk til å ta i bruk teknologien? Forskerne Kristin Ystmark Bjerkan og Gunnhild Svaboe i SINTEF har ledet studien.
Rekrutterte med “crowdsourcing”
– Det vi gjorde var å undersøke hvilke typer mennesker det er som kunne være villige til å bruke slike løsninger, forteller Svaboe.
Fordi deltakerne ble rekruttert via SINTEFs egen nettside, partnere i forskningsprosjektet Lås Opp og sosiale medier, var nok deltakerne vi nådde relativt høyt utdannede og hadde et optimistisk teknologisyn.
– Det passet godt til denne typen studie som omhandler en digital «hverdagsløsning», sier forskeren.
Totalt fikk forskerne 496 svar, og dermed et bredt datagrunnlag som ga klare indikasjoner på hvilke mennesketyper som var positive til slike løsninger – og hvem som var mest skeptiske.
Forsker Gunhild Svaboe i SINTEF går igjennom funnene i undersøkelsen. Foto: Kristin Ystmark Bjerkan/SINTEF
Undersøkelsen var basert på ulike påstander om blant annet tillit og teknologiske kompetanse, som for eksempel «Jeg har ofte behov for hjelp når jeg skal bruke teknologi», «jeg tror teknologi kan bidra til å løse mange utfordringer i samfunnet» og «jeg kommer lett i kontakt med andre mennesker».
Kartla tillit og etterspørsel
– Dette ga oss undersøkelsesdata om de potensielle brukerne. Deretter brukte vi statistiske analyser for å fastslå opplevd behov, holdninger og grad av tillit disse mulige brukerne har, forklarer Svaboe.
Det forskerne undersøkte var:
- Hva som karakteriserer potensielle brukere av smart dørlåser
- Forventet bruk av smart dørlås
- Fremmere og hemmere for oppskalering av ubetjent levering
Særlig en gruppe skiller seg ut
Ikke alle respondentene var like positive til å la mennesker utenfor familien låse seg inn i eget hjem – selv etter avtale. Men en gruppe skiller seg ut:
Potensielle brukere er ressurssterke og mer sosiale enn de som vi forskerne karakteriserte som ikke-brukere. De potensielle brukerne har også en høyere problemoppfatning.
Med andre ord de har en høyere forståelse av problemer knyttet til vare- og tjenestelevering, som for eksempel pakketyveri og frustrasjon over å vente på tjenesteleverandører. Potensielle brukere var også teknisk kompetente.
Hele 56 prosent av deltakerne var positive eller veldig positive til å ta i bruk smarte dørlåser gjennom å gi vare- og tjenesteleverandører tilgang til eget hjem.
Helsetjenester og hundelufting?
Ganske mange kan altså tenke seg å slippe inn rengjøringspersonell eller håndverkere, helsepersonell, servicepersonell eller matleveranser, for å gjøre hverdagen enklere.
Men hvilke varer og tjenester topper ja-lista til de som faktisk kan tenke seg å bruke smarte dørlåser på denne måten?
Her var det klare svaret at det er størst aksept for at helsepersonell låser seg inn. Men et fellestrekk var at de aller fleste allikevel ønsket å kjenne personen som låste seg inn på denne måten.
Dessuten: Halvparten av de positive deltakerne ville akseptert at en dyrepasser kunne låse seg inn. Men ett sted synes grensa å gå: Det som sto nederst på ønskelista for alle respondentene, var leveranser av mat som måtte inn i kjøleskapet.
– Kjøleskapsdøra markerer nok en grense for hva vi oppfatter som ganske privat, sier SINTEF-forskeren.
Lagde oppskaleringsstrategier
På grunn av de ulike behovene til de mulige brukerne og ikke-brukerne av løsningen, tegnet forskerne en såkalt typologi basert på teknologisk tillit, sosial tillit og livsforvaltningsbehov.
– Deretter systematiserte vi funnene og lagde en typologi for strategier for oppskalering av digital dørlås, utdyper SINTEF-forskeren og legger til:
Vi kan kalle dette for klassifisering som kan brukes for å skreddersy aktiviteter slik at man møter ulike grupper basert på deres behov og tillit.
Her er en oversikt over typologien forskerne kom fram til:
Forskerne bak studien mener at typologien gir oss økt forståelse av potensielle brukeres preferanser knytta til slike leveranser.
– Dette gir oss et godt grunnlag for å identifisere markeder for smarte dørlåser og tjenester knyttet til løsningen. Gode løsninger for tjenestelevering kan bidra til å løse tidsklemma og gjøre hverdagen enklere for mange. Vi tror også metoden vi har brukt her vil være nyttig i forskning på andre teknologier.
Bjørge Kraft, CEO i Safe4 har dette å si om prosjektet:
«Gjennom ‘Lås Opp’-prosjektet har vi fått bekreftet at det ligger stor verdi i sikker og sømløs teknologi for å skape trygghet i leveranser av varer og tjenester bak stengte dører. Safe4 arbeider med en helhetlig og sikker plattform for å tilrettelegge for dette i bygg og boliger, for å la alt fra helsepersonell, vektere, mat- og medisinleveranser bli gitt sikker og kontrollert adgang.»
Fakta om Lås Opp-prosjektet:
- I Lås Opp-prosjektet har det blitt utviklet en digital plattform for adgangsstyring til digitale dørlåser.
- Safe4 var prosjekteier, og forskningen SINTEF gjorde ble finansiert av Forskningsrådet.
- Forskningsprosjektet beveget seg fra anvendelser i varetransport og -levering over i sikker hjemlevering av kommunale og private omsorgstjenester, som for eksempel hjemmesykepleie.
Kilde: Safe delivery of goods and services with smart door locks: Unlocking potential use, Science Direct.
