Det opprinnelige bygget som sto her er utvidet både i høyden og bredden, og har fått tre nye etasjer. Antall kontorplasser har økt fra ca 150 til 400. Det nye bygget, som har fått navnet Energibygget, ligger i Sem Sælands vei 11.
– Samarbeidet mellom NTNU og SINTEF er unikt sett i et internasjonalt perspektiv, og det er gull verdt, både for oss og for samfunnet. Sammen bygger vi fagmiljø i verdensklasse som kan finne løsninger på mange av de store miljø- og samfunnsutfordringene, sier administrerende direktør i SINTEF Energi, Inge Røinaas Gran.
Foran som et godt eksempel
Når SINTEF bygger nytt, er det viktig å gå foran som et godt eksempel:
– Vi har tenkt gjenbruk gjennom hele dette byggeprosjektet. Gjenbruk er mer miljøvennlig og rimeligere enn å bygge og kjøpe inn nytt, sier viseadministrerende direktør i SINTEF Energi, Per Normann Mikalsen.
Å bygge ut et bygg med gjenbruk av bygningsmasse fra 1950-tallet er ikke hverdagskost, verken for SINTEF Energi eller for entreprenørene i byggeprosjektet.
I tillegg til den opprinnelige bygningen er også bygningselementer som måtte rives tatt vare på for gjenbruk. For eksempel ble stål og betong tatt vare på og gjenbrukt i mange av etasjene.
Høy miljøstandard
Energibygget har solceller på taket og et energikonsept med varmepumper for oppvarming og nedkjøling. Det gamle bygget har fått bedre isolering. I tillegg kan bygget benytte fjernvarme fra NTNUs fjernvarmering. De bærekraftige løsningene som er valgt i bygget vil gi besparelser knyttet til energiforbruk og fremtidig vedlikehold .
Både den nye og den gamle delen av bygget har fått en høy miljøstandard, med miljøsertifiseringen BREEM-NOR Excellent. Dette er den nest høyeste kategorien i denne sertifiseringen.
For å få BREEM-sertifisering må man dokumentere miljøprestasjon i ni kategorier: ledelse, helse- og innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi; og forurensning.
– Det holder for eksempel ikke at bygget i seg selv er miljøvennlig - selve byggeprosjektet må også være det, forklarer Mikalsen. Han har ledet byggeprosjektet fra SINTEF Energis side fra oppstarten i 2022.
Stolfarger viser gjenbruket
På vei inn i bygget, tråkker du på gjenbrukte steinheller. SINTEF Energi sine gamle møbler har fått nytt liv i det nye bygget, både på kontorer og i møterom.
Konferansesalen i underetasjen har stoler til 170 personer . 117 av disses stolene er gjenbruk fra flere av instituttets lokasjoner.
– De nye stolene har fått grønn tekstil, som skiller seg ut blant de ellers grå og sorte gjenbruksstolene. På denne måten kan deltakere på arrangementene her virkelig få inntrykk av hvordan det er jobbet med gjenbruk i hele bygget, forteller Camilla Stedenfeldt, teamleder for interiør i Lindbak.
Sammen med Mikalsen, Cato Olden og Mats Annæus Hobbel i SINTEF Energi har hun og to kollegaer fra Lindbak styrt bærekraftsprosjektet tilknyttet ombyggingen.
Av 260 arbeidsbord er det kun 27 som er kjøpt inn nye – og det har foreløpig ikke vært behov for å kjøpe inn noen nye kontorstoler. De fleste møterommene er møblert med bord og stoler fra det gamle bygget – det er kun møterommene, kantine og kafe i 1. etasje som i sin helhet får nye møbler. I resten av etasjene er det meste gjenbruk, foruten sosiale soner. Her hadde vi dessverre ikke møbler som var egnet.
Gjenbruk og donasjoner
Målet har vært at ingenting skal kastes – et mål flytteprosjektet klarte å holde, dersom man ser bort fra noen møbler som ble skadet av en vannlekkasje. Avkappet fra terazzoflisene som er brukt på gulvet i 1. etasje er gjenbrukt i innkledningen av resepsjonen.
Sofaer og bord til de sosiale sonene i kontoretasjene er nye. De gamle sofaene er donert til arbeids- og inkluderingsbedriften Prima. Flere barnehager har fått veggabsorbenter som demper lyd, noen møbler er gitt til ombruksfirmaet Sirken, mens RISE Fire Research, som er delvis eid av SINTEF, har fått 11 av hjørne-arbeidsbordene som ikke passet inn i det nye bygget.
Bordplatene på arbeidsbordene som hadde en ugunstig form er bygget om til benker som står i inngangspartiet .
