– Vi gleder oss stort over denne muligheten for Norge til å levere løsninger i teknologifronten i en tid der data og kunstig intelligens gir oss uante muligheter, og der utfordringene rundt tillit samtidig står i kø, sier SINTEF-konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
Lederen av et av Europas største uavhengige forskningsinstitutt fulgte i likhet med mange andre spent med, da Jonas Gahr Støre onsdag 11. juni offentliggjorde hvem som får status som nasjonale forskningssentre på kunstig intelligens.
Statsministeren leste opp navnet på totalt seks sentre. I to av disse er SINTEF co-host, og i tre av dem er vi med som partner. Se hele oversikten og mer info om de seks forskningssentrene på kunstig intelligens her.
Dette er de fem sentrene som SINTEF har en rolle i:
- TRUST: The Norwegian Centre for Trustworthy AI. Dette senteret skal etablere et forskningsfundament for utvikling av pålitelig kunstig intelligens, som gjør KI rettferdig, trygg og ansvarlig. Det ledes av Universitetet i Oslo, Norsk regnesentral og SINTEF.
- AID: Norwegian Centre on AI for Decision. Dette er et KI-senter for gode avgjørelser, der det skal utvikles nye metoder for at KI skal gi god beslutningsstøtte i krevende situasjoner. Når er det trygt å sende pasienten hjem fra sykehus? Hvordan sørge for stabil strømforsyning og optimal strømproduksjon tilpasset forbruket vårt? KI-senteret skal redusere svinn, minske CO2-utslipp, redusere driftskostnader og på annen måte forbedre de mange valg som tas i et moderne samfunn. Senteret ledes i fellesskap av NTNU og SINTEF.
- NCEI: Norwegian Centre for Embodied AI. Senteret skal utvikle neste generasjon kunstig intelligens som kan operere sømløst i både den fysiske og digitale verden. Dette kan gi roboter helt nye evner til å samhandle med omgivelsene, lære av erfaring og løse oppgaver i komplekse og krevende miljøer. Ledes av NTNU, med støtte fra UiO, OsloMet, FFI og SINTEF.
- MISHMASH: Center for AI & Creativity. Senteret vil forske på hvordan KI fremmer og utfordrer kreativitet, blant annet på problemstillinger knyttet til opphavsrett og regulering. Forskningsresultatene er relevante for mange aktører, og særlig for kreative næringer som film, musikk, design og litteratur og for offentlige og private aktører innenfor helse, opplæring og kulturarv. Ledes av UiO.
- SURE-AI: The Norwegian Centre for Sustainable, Risk-averse and Ethical AI. Senteret vil forske på hvordan man kan utvikle KI som svarer på bærekraftsmål om energiforbruk, sikkerhet og ansvarlighet, bl.a. ved å se på KI-modellers miljøpåvirkning, etikk, risiko og robusthet. Ledes av Simula.
– Verdiskapende for norske bedrifter og offentlig sektor
Konkurransen har vært hard og spenningen stor rundt disse sentrene. Forskningsrådet fikk inn over 50 søknader fra mer enn 600 forskningsinstitusjoner, bedrifter og offentlige virksomheter i Norge og andre land. Alle med mål om å få det beste ut av KI-milliarden til regjeringen.
Under lanseringen nevnte statsminister Støre at riktig bruk av KI kan gi uante muligheter, og sa:
– Vi trenger mer forskning og godt internasjonalt samarbeid.
Også forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland snakket om mulighetene denne teknologien kan gi oss.
– Her skal våre fremste kunnskapsmiljøer drive banebrytende forskning og sikre at vi har den beste og mest oppdaterte kunnskapen om KI tilgjengelig i Norge. Det får vi med disse forskningssentrene som også samarbeider tett med offentlig sektor og næringslivet. Det trenger vi mye mer av på tvers av all kunnskapsutvikling, sa Aasland under lanseringen.
Sammen med våre mange gode kunder og samarbeidspartnere skal vi i SINTEF løfte i flokk og skape grunnlaget for en solid norsk posisjon på kunstig intelligens.
– Dette vil gi et faglig løft innen allerede sterke fagmiljøer på KI, og være viktig og verdiskapende for bedrifter og offentlig sektor i Norge. Vi gleder oss til å starte opp, sier konserndirektør i SINTEF Digital Trond Runar Hagen.
Hele lanseringen i opptak ligger tilgjengelig her.
