Mange foreldre til for tidlig fødte kan kjenne seg igjen i den surrealistiske opplevelsen det er å holde sitt nyfødte barn, mens lyden fra pustestøttemaskinen overdøver stemmen deres.
For enkelte er dette starten på et langt sykehusopphold der teknologi redder liv, men også kan skape nye utfordringer.
Premature barn, de som er født før svangerskapsuke 37, er særlig sårbare for sanseinntrykk. Høye lyder, skarpt lys og smerte kan påvirke hjernens utvikling negativt.
– I kuvøsen utsettes disse barna for lydnivåer som overstiger anbefalte grenser. En av de største støykildene er pustestøtteutstyret som brukes for å behandle neonatalt åndenødssyndrom, som er en vanlig komplikasjon hos barn født før uke 34, forteller seniorrådgiver Simone Conta i SINTEF.
Støyen fra pustestøtte er ikke bare ubehagelig, den kan ha alvorlige konsekvenser. Langvarig eksponering for høye lydnivåer kan føre til hørselstap og forstyrret hjerneutvikling.
Ubehandlet hørselstap kan igjen påvirke tale, språk og kognitiv og sosial utvikling – noe som naturligvis kan ha stor innvirkning på barnets livskvalitet.
Et tverrfaglig prosjekt med store ambisjoner
For å møte denne utfordringen har Prematurforeningen i samarbeid med SINTEF, Rikshospitalet og St. Olavs hospital startet et tverrfaglig prosjekt med støtte fra Stiftelsen Dam.
Målet er klart; å redusere støyeksponeringen for premature barn som trenger pustestøtte.
Dette skal forskerne gjøre:
- Dokumentere dagens situasjon ved å kartlegge pustestøtteutstyr og måle lydegenskapene.
- Utvikle en demonstrasjonsmodell som kan brukes i dialog med produsenter for å forbedre utstyret.
- Formidle kunnskap til helsepersonell, produsenter og beslutningstakere for å sikre bedre praksis og informerte valg.
Ved å fokusere på ikke-invasiv pustestøtte, som ofte brukes kontinuerlig over flere uker, håper forskerne å identifisere og gjennomføre tiltak som kan redusere lydnivået betydelig.
Fra forskning til praksis
– Vi er godt kjent med at det er mye støy for premature barn på nyfødt intensiv. Så å redusere støyen der man kan, vil være til veldig god hjelp. Vår ambisjon er at kunnskapen fra dette prosjektet skal føre til reelle forbedringer i nyfødtomsorgen, sier daglig leder Hege A. Nordhus i Prematurforeningen.
Små justeringer i utstyr, innstillinger og rutiner kan utgjøre en stor forskjell.
Ved å veilede helsepersonell og gi dem verktøyene de trenger, kan man forbedre levekårene for premature barn og redusere risikoen for skade under lange opphold på nyfødtintensiv avdeling.
– Det unike med dette prosjektet er at det ikke bare handler om forskning, men om umiddelbar effekt. Ved å dele kunnskap med produsenter av medisinsk teknisk utstyr, sykehusledelse, leger og sykepleiere, kan tiltakene raskt komme pasientene og deres familier til gode, sier Conta.
I en verden der teknologi redder liv, må vi også stille spørsmål ved hvordan den påvirker de mest sårbare blant oss. Dette prosjektet er et viktig skritt mot å skape et tryggere og mer skånsomt miljø for premature barn – der livsviktig pustestøtte ikke kommer med en lydpris.
