I snart tre år og gjennom seks forhandlingsrunder har over 180 land jobbet for å få til en global plastavtale. Men, det er stor uenighet om veien til målet. For landene har forskjellige behov, utfordringer, økonomi, kultur, språk, utdanningsnivå, geografisk beliggenhet og tilgang på teknologi.
Land som Norge, Sveits, USA, Syria, Eswatini, Bahrain, Russland, Mali, Ecuador, Indonesia, Saudi Arabia og Samoa og de andre stillehavsøyene må sammen bli enige om å løse en utfordring som påvirker alle, men i forskjellig grad.
For noen av landene er plast også en inntekt. Seks prosent av global oljeproduksjon blir omgjort til plast, og det tallet forventes å øke fordi forbrukerne ønsker produkter laget av plast.
Seks forhandlingsrunder senere er det fortsatt ikke spikret en endelig avtale. Sjefforsker i SINTEF Ocean, Rachel Haug Fossbakk har fulgt alle plastforhandlingene.
- Det har pågått intense forhandlinger her i Genève disse to ukene for å muliggjøre dette. Delegasjoner har jobbet natt og dag for å komme frem til en avtale. Skuffelsen er derfor stor når det ble brudd, sier Haug Fossbakk.
Trenger pengene plasten fører med seg
«Alle» ønsker plastprodukter. Som forbrukere. Og mange av landene er også avhengige av inntekter fra eksport av plast enten det gjelder råmaterialer eller produkter.
Men, vi må senke forbruket vårt og bruke alternative produkter. En omstilling fra plast til mer bærekraftige materialer er mulig for en rekke land, men på langt nær alle.
Flere land kan pante flasker, kreve produsentansvar, gå over til en sirkulær økonomi og investere i teknologi og innovasjon for bedre sortering i avfallsanlegg. Men, for en rekke land i verden er det ingen alternative produkter, eller panteautomater. De har verken teknologien, eller muligheten for å prioritere investeringer i teknologi, innovasjon, moderne avfallsanlegg eller alternative produkter. Da blir det vanskelig å stoppe utslipp av plast i miljøet, både til havs og på land.
Håper fortsatt
Rachel Haug Fossbakk har fulgt alle de seks forhandlingsrundene for plasttraktaten og forlater Genève med en rekke inntrykk.
- Mange av delegatene ønsket å fortsette for å oppnå enighet. For en avtale ville vært en suksess for både mennesker og natur, helse og samfunn. Men, i dag forlater vi et Genève hvor kløften av polariserte meninger, håp og krav fremdeles er dyp og tilsynelatende umulig å brolegge selv med nye uker med forhandlinger.
