For landets bønder betyr dette tap av levebrød, og for Europa en svekket matsikkerhet.
Nå samarbeider forskere og studenter fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) med SINTEF for å utvikle banebrytende teknologi som kan kartlegge farlige områder raskere og mer nøyaktig enn noen gang før. Prosjektet, kalt RETRACE (Remote Targeted Remediation and Contamination Evaluation), kombinerer avanserte sensorer, droner og kunstig intelligens for å identifisere forurenset jord og eksplosiver.
Verdensledende teknologi i arbeid
På Tarva utenfor Trøndelag og ved Nammo-anlegget på Raufoss tester SINTEF og MIT-studenter dronebasert teknologi som skal gjøre minerydding tryggere og mer effektiv. Dronene er utstyrt med georadar, magnetometre, radiometriske og multispektrale kameraer som samler inn data fra terrenget. Disse dataene analyseres deretter med maskinlæringsmodeller for å identifisere farer med høy presisjon.
Målet er å utvikle en dronebasert kartleggingsrutine som er rask, repeterbar og pålitelig, sier Madeline Lee, forsker og prosjektleder.
Når livet og jorda står på spill
I Kharkiv-regionen har bønder som Oleh Hirman og Hennadi Morhun opplevd krigens konsekvenser på kroppen. Hirman ble lammet etter å ha tråkket på en mine, mens Morhun har klart å rydde bare fire av sine 30 mål jord. Likevel har han begynt å dyrke igjen – et håp om en bedre fremtid. Switlana Solomentseva, en farmasøyt som flyktet til Sverige med sin sønn, returnerte til Ukraina som minerydder. Hun opererer en fjernstyrt traktor og er en av mange som risikerer livet for å gjøre landet trygt igjen.
Disse historiene er omtalt i The Boston Globe i artikkelen:
"Hope in a minefield: How MIT students are helping Ukrainian farmers reclaim their land"
Fra studentprosjekt til globalt samfunnsoppdrag
RETRACE har vokst frem som et samarbeid mellom SINTEF og MIT Ukraine Program, en internasjonal plattform ledet av forskere ved MIT. Programmet samler teknologimiljøer, frivillige organisasjoner og MITs globale alumninettverk for å støtte demokratier som står overfor krig og kriser. Prosjektet har sitt utspring i lærer på grunn de-forurensning fra krigsrester, blant annet hvordan storfe kan bli eksponert for avfall fra skytebaner.
MIT Ukraine Program utforsker innovative løsninger for gjenbruk av teknologi, for eksempel ved å omgjøre pensjonerte militærdroner til rimelige og effektive systemer for å oppdage miner, eksplosiver og miljøgifter. Samtidig leder SINTEF innsamlingen av måledata fra egne droner og arbeidet med å karakterisere ulike typer forurensning og fare, basert på avanserte sensorer. MIT har bidratt med utvikling av programvare og grafiske grensesnitt som gjør det enklere å analysere og visualisere dataene.
SINTEF ønsker å bidra til opprydding av land og utvikler nå videre samarbeid med både frivillige organisasjoner og forsvarsforskningsmiljøer, med mål om å gjøre teknologien tilgjengelig for flere som jobber med å sikre trygge og bærekraftige samfunn.
Prosjektet støtter flere av FNs bærekraftsmål:
- Mål 3: God helse og livskvalitet – ved å redusere eksponering for eksplosiver og miljøgifter.
- Mål 13: Stoppe klimaendringene – ved å gjøre forurenset jordbruksland brukbart igjen.
- Mål 15: Liv på land – ved å restaurere økosystemer og redusere risiko for mennesker og dyr.
