I dag kan vi programmere kroppens egne celler til å finne og drepe kreftceller. Det kan hjelpe dem som ellers bare hadde hatt uker igjen av livet.
– Det virker. Immunterapi er en viktig behandling som kan kurere kreft én gang for alle, forteller seniorforsker Hanne Haslene-Hox i SINTEF.
Dessverre kan ikke behandlingen redde alle. Av 100 pasienter som får denne behandlingen mot blodkreft, er det kanskje 40 som blir friske. Den andelen vil forskerne øke.
Kroppens elitesoldater
Hun snakker om målrettet, cellebasert immunterapi. På fagspråket: CAR-T. Den bruker T-celler. Disse cellene er kroppens elitesoldater – de er en viktig del av det naturlige immunforsvaret i kroppen.
– Det vi gjør, er å sette inn et gen som gjør at T-cellen kjenner igjen kreftceller og fester seg til dem. Det er dét kroppen trenger for å si at «dette er en skurk – den skal vi ta», forteller Haslene-Hox.
Foreløpig kan ikke disse cellene stoppe en solid kreftsvulst. Men på blodkreft, der kreftcellene beveger seg rundt i kroppen, fungerer det veldig godt.
Hanne Haslene-Hox forsker for å lage bedre celleterapier. Foto: Silje Grytli Tveten, SINTEF
Får bare én sjanse
Forskerne og legene har bare én sjanse. De som får denne behandlingen, har så kort tid igjen å leve at hvis den ikke virker på første forsøk, så er det for sent å prøve en gang til.
– Det vi gjør, er å sette inn et gen som gjør at T-cellen kjenner igjen kreftceller og fester seg til dem. Det er dét kroppen trenger for å si at «dette er en skurk – den skal vi ta»
Derfor er det viktig hva som skjer med cellene fra de er hentet ut av blodet til pasienten til de sendes tilbake i kroppen igjen.
Forskere vet for lite om hvordan selve prosessen påvirker cellene. De er ikke sikre på hva den gjør med evnen deres til å overleve i kroppen og utføre oppdraget sitt.
– Kroppen er utrolig kompleks, men også veldig nøyaktig. Når kroppen sier at «denne celletypen vil vi produsere kjempemasse av», klarer den det. Men vi står der med en skål med celler der vi har laget like mye av alle typene og ikke vet hvilken som er den riktige, forklarer Hanne Haslene-Hox.
Enormt testarbeid
Hva som virker, varierer fra pasient til pasient. I dag kan forskerne bare teste noen få forskjellige måter for å produsere de cellene som skal behandle en pasient. På laboratoriet er det mange hundre forskjellige tilsetningsstoffer, kombinasjoner og konsentrasjoner å velge mellom.
– Når vi tar ut celler fra en pasient, kan vi kanskje få ut 100 millioner celler. Så blir de dyrket på egne flasker, sier Haslene-Hox.
– Du vil ha krigeren som er aller best til å ta knekken på kreften; ikke arkivaren eller den pensjonerte vaktmesteren.
Det er vanligvis en manuell jobb: Det sitter lab-arbeidere og fordeler cellene på flasker og følger med på prosessen.
Roboter trener «elitesoldatene»
På SINTEF bruker forskerne roboter. Da kan de cellene som vanligvis dyrkes i store flasker, heller dyrkes i brønner – det vil si små fordypninger i en plate.
På laboratoriet til SINTEF går det an å teste langt flere forskjellige måter å produsere de riktige cellene på. Foto: Bjørnar Øvrebø, Innovasjon Norge
– I stedet for å fordele dem på ti flasker kan vi fordele de 100 millioner cellene på 1000 brønner. Da har vi mulighet til å teste masse forskjellige ting i mange forskjellige kombinasjoner, slår hun fast.
– Dette er det ingen som har gjort før. Målet er å finne de T-cellene som er de beste krigerne, sier hun og drar nok en gang en militær sammenligning: – Du vil ha krigeren som er aller best til å ta knekken på kreften; ikke arkivaren eller den pensjonerte vaktmesteren.
Når det skal prøves så mange forskjellige ting samtidig, er det rett og slett ikke mulig å gjøre det manuelt lenger. Da må du ta prøver, se på én og én prøve i mikroskop, analysere og dessuten bruke mange celler bare til prøvene. Jobben krever for mange mennesker og tar for lang tid.
Fakta: Dette jobber forskerne med
- Utvikle ny kunnskap om hva som er viktig for å styre veksten til ulike T-celler. Denne kunnskapen kan tas i bruk i dyrking av nye typer celleterapier.
- Identifisere nye virksomme ingredienser som oppdages kommersialiseres som en del av nye produkter for celledyrking.
- Finne metoder som vurderer hvordan en spesifikk celleterapi-celle bør dyrkes, før de går til klinikken.
Det eneste som virker
Roboten, derimot, kan ikke bare fordele cellene på tusen brønner i stedet for ti flasker. Den kan også analysere raskt. Da peker den ut noen få, lovende resultater, og så går det an å konsentrere seg om dem som sannsynligvis virker.
– Dette er det ingen som har gjort før.
– Så kan vi gi disse cellene det signalet som best forteller at «her er det fare på ferde, så vi må lage mange celler», forklarer Hanne Haslene-Hox.
– T-celleterapi er uhyre effektivt når det virker. Men det store flertallet av kreftpasienter har ikke tilgjengelige immuncelleterapier i dag. Vi må lage celleterapier som er best mulig rustet til å ta opp kampen mot kreften, sier hun.
Samarbeider med Radiumhospitalet
De virksomme ingredienser som forskerne finner gjennom den robotiserte screeningen kan relativt raskt prøves ut på celleterapier som er under utvikling i dag – med mål om å gjøre disse T-cellene så godt rustet som mulig til å lykkes i klinisk bruk.
– Det er altså snakk om ny kunnskap som kan inngå i produktutviklingen som forskere på Radiumhospitalet allerede jobber med. Disse vil deretter bli en del av kliniske forsøk med ny T-celleterapi, forteller SINTEF-forskeren.
Fakta: CellFit – T-celler tilpasset for å bekjempe kreft
Et fire år langt prosjekt innen immunterapi, for å finne ut hva som kreves for å produsere best mulige T-celler til å behandle kreft.
Radiumhospitalet, som har lang erfaring i å utvikle T-celleterapier, leder prosjektet. SINTEF har ansvaret for screening – det vil si å undersøke og sortere prøvene. I tillegg er Oslo Cancer Cluster og Thermo Fisher prosjektdeltakere.
Forskningsrådet har støttet CellFit med 22,5 millioner kroner.
Referanser: Cellfitproject og Prosjektbanken til Forskningsrådet
