Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger
Stadig flere materialer som Norge er storprodusent av, har fått plass på EUs liste over kritiske råvarer.
Ikke alle her hjemme kjenner til Norges økende inntog på denne lista. Metallindustrien er Norges tredje største eksportnæring. Men fortsatt er det mange som ikke vet hvor viktig den er for Europa.
Silisium er en viktig ingrediens i all elektronikk. Norge kan ikke dekke hele behovet til Europa alene, men vi er en viktig leverandør.
Vi er Europas største produsent av aluminium, silisium, nikkel og stålingrediensen mangan. Derfor kan Europa i dag skaffe seg materialer som trengs i alt fra solceller til droner – uten å gjøre seg avhengig av verken Kina eller Russland.
Metaller fra Norge er viktige for Europas selvforsyningsgrad og dermed også viktige for vår egen og EUs forsvarsevne. Både for Europa og oss selv blir rammevilkårene for norsk kraftkrevende industri derfor et sikkerhetspolitisk anliggende.
Om Norge ikke hadde produsert disse metallene, ville Europa vært helt avhengig av import fra Kina og Russland, skriver Casper van der Eijk i SINTEF. Foto: Privat
Derfor er Norge viktig
Hvert tredje år gjør EU en gjennomgang for å se hvilke materialer som er «critical raw materials». Dette går på hvor viktige de er for Europas økonomi og hvor avhengig vår verdensdel er av import fra land utenfor EU.
Ta for eksempel silisium. Dette materialet brukes blant annet i solceller og batterier. Kina har økt produksjonen voldsomt de siste årene, slik at prisen har falt. Mange andre land har stoppet produksjonen på grunn av de høye strømprisene. Nå er det nesten bare Norge som holder ovnene i gang her i Europa.
Silisium er en viktig ingrediens i all elektronikk. Norge kan ikke dekke hele behovet til Europa alene, men vi er en viktig leverandør.
Aluminium, på sin side, er viktig både for Europa og for norske bygder. Aluminiumprodusentene er hjørnesteinsbedrifter på steder som Årdal og Mosjøen.
Russland er storprodusent av aluminium. Nå boikotter Europa russisk aluminium. Men Russland eksporterer til Kina, som så eksporterer aluminium til Europa.
Kina – importøren som ble eksportør
For ti år siden importerte Kina mange materialer. Nå har kineserne økt sin egen produksjon så mye at de eksporterer silisium og aluminium. De begynner å presse den europeiske industrien ganske hardt.
Russland er storprodusent av aluminium. Nå boikotter Europa russisk aluminium. Men Russland eksporterer til Kina, som så eksporterer aluminium til Europa.
Mangan blir brukt som en del av legeringen i stål. Alle typer stål har rundt én prosent mangan. Det høres ikke ut som så mye. Men det blir det, fordi stålproduksjonen er gigantisk.
Om Norge ikke hadde produsert disse metallene, ville Europa vært helt avhengig av import fra Kina og Russland for å dekke materialbehovene sine.
Grønnere å produsere hos oss
Miljøhensyn er et tilleggsargument for at det er bra med metallproduksjon i Norge: Den måten vi produserer metall på, er mye mer miljøvennlig enn den som brukes i Kina. Ikke bare fordi vi bruker vannkraft, men også fordi vi produserer effektivt i Norge.
Miljøkravene er strenge. Den norske industrien er veldig ren i global målestokk. I SINTEF leder vi et norsk forskningssenter som skal gjøre metallindustrien klimanøytral innen 2050.
Samtidig er nettopp teknologiutvikling knyttet til metallproduksjon avgjørende for grønn omstilling innenfor energi, transport, IT og bygg.
Selvforsyning er alfa og omega
Økt selvforsyning er alfa og omega for Europa i vår geopolitisk usikre tidsalder. Hvor viktig det er å gjøre seg uavhengig av Kina, illustreres godt av USAs bestrebelser på dette området. Der har det gått så langt at når amerikanerne skal bygge fly, sjekker de at ikke én eneste del kommer fra Kina.
Grensekrenkelsene og dronehendelsene er en kraftig understrekning av hvor viktig det er for Europa å bli selvforsynt med nettopp metall. For mer enn noen gang trenger Europa nå å styrke sin egen forsvarsindustri.
Da trenger verdensdelen vår sitt eget stål, sin egen aluminium og sin egen elektronikk.
Kronikken ble først publisert i Teknisk Ukeblad 28.10.25.
