Hvis det blåser godt, produserer den største vindkraftparken i Norge 1 TWh i året. Til sammenligning kan vi redusere energibruken i bygningsmassen med 13 TWh årlig på kort sikt, og hele 42 TWh årlig på lengre sikt.
Det kan skje ved å redusere varmetap fra bygg, bedre tekniske installasjoner som varmepumper og ventilasjon med varmegjenvinning, smartere styringssystemer og lokal strømproduksjon fra solceller i stor skala.
Dette er i hovedsak konfliktfrie tiltak som kan gjennomføres raskt, med positive ringvirkninger og mindre omkostninger i form av tapt natur.
Debatten avspores
Men det snakkes fortsatt overraskende lite om dette, og den politiske debatten dreier seg om andre tiltak.
En vanlig avsporing av debatten om energibruk i byggene våre er å vise til at strømmen vi bruker kommer fra vannkraft, og derfor er ren, slik Klassekampen peker på i en kommentar 26. august.
Det er et dårlig argument å droppe tiltak som kan gi oss kraft som langt overgår Norges største kraftverk, uten å nevne ulempene ved mange av alternativene.
For den enkelte forbruker vil tiltak knyttet til bygninger bety bedre beredskap, lavere strømregning, bedre inneklima og redusert risiko for energifattigdom. For samfunnet vil det innebære en løsning på flere utfordringer vi sliter med.
En rekke studier viser nemlig at vi går mot et betydelig kraftunderskudd om få år. NVE-sjef Ketil Lund varsler at det vil gi oss varig høyere strømpriser fram mot 2030, og dermed økt risiko for energifattigdom også i Norge.
Poenget er at vi kan løse problemet ved tiltak i bygg som vil frigjøre energi som det er skrikende behov for i andre næringer med betydelige utslipp, som for eksempel industri og transport.
Strøm må brukes mer bevisst
Norge har en fantastisk ressurs i vannkraften, men behovet for kraft øker. Det er derfor sannsynlig at den nye sitasjonen med mer variable og høye priser vil vedvare.
Følgelig er det et økende behov for tiltak som reduserer energibehovet. For å oppnå dette er energieffektivisering viktig i det enkelte bygg, men også på systemnivå. Det siste kan vi oppnå ved å bytte ut strøm til oppvarming med andre kilder som fjernvarme og varmepumper.
Den enkelte kan også i større grad produsere energi selv. Men det er en sammenheng mellom investeringer i bygg og strømprisen.
Derfor er innføringen av Norgespris på strøm et tiltak som trolig vil gi mindre energieffektivisering, mindre energiproduksjon fra solkraft og varmepumper i stedet for den økningen vi trenger. Og på toppen av det hele, gir det alle økt energipris på sikt.
Forskningen har pekt på muligheter
Gjennom forskningssentrene ZEB og ZEN har forskere fra NTNU og SINTEF lenge forsket på hvordan bygg og områder kan redusere sin miljøpåvirkning.
Det handler om hvordan vi kan bruke mer miljøvennlige materialer, hvordan vi reduserer behovet for energi, og hvordan vi gjør forbruket mer fleksibelt og med minst mulig fotavtrykk.
Godt isolerte bygg med lavt varmetap og fleksibel energibruk er også tryggere ved strømbortfall. Byggene våre er en viktig del av den sivile beredskapen, og senest i mai pekte Riksrevisjonen på at vi ligger langt bak målene Stortinget har satt.
Mer forskning på energi- og klimapositive bygg og områder vil gi flere løsninger og verktøy som vil redusere energibruken og bedre den sivile beredskapen. Dette er helt nødvendig for at omstillingen til et klimanøytralt samfunn kan bli billigere og gå raskere.
Reduserte klimautslipp og større energisikkerhet
Hvorfor blir ikke dette enorme potensialet i byggene våre utnyttet? Noe skyldes nok at det vil innebære en krevende operasjon hvor kraftverket ikke ligger én plass, men er spredt på mange tusen bygg over hele landet.
Det er også krevende at ansvaret for tiltak i bygg er spredt på ulike departementer, og at billig strøm blir ansett som en rettighet i Norge.
Noen innvender at en storstilt satsning på bygg blir dyrt. Da gjentar vi gjerne at tiltakene må ses opp mot de store kostnadene ved alternativene, og de betydelige positive ringvirkninger for den enkelte og for samfunnet.
Byggene våre kan utgjøre Norges største kraftverk, selv om bare en andel av potensialet blir realisert. Det er konfliktfritt, rent, raskt og rimeligere enn alternativene. Så hva venter vi på?
Denne kronikken ble først publisert i en forkortet versjon i Klassekampen, og gjengis her med tillatelse.
