Det er kunstig intelligens, men den bare prater. Den tar ikke en eneste avgjørelse, og den får ikke ting til å skje. Vi snakker om ChatGPT, Claude, Deepseek, Gemini, Grok, Meta AI og de andre KI-variantene som du hører om hele tiden. De er bare språkmodeller.
Nå åpner et helt nytt senter som skal utvikle kunstig intelligens som kan brukes til noe helt annet. De har fått en solid del av KI-milliarden fra regjeringen. SINTEF og NTNU leder senteret som skal forske på hvordan KI skal brukes til å ta beslutninger om alt fra helse til industri og energi.
– Det har vært så veldig mye fokus på språkmodeller, sier Signe Riemer-Sørensen. Hun er forskningsleder på SINTEF og en av to senterledere i det som har fått navnet «Norwegian Centre on AI-decisions».
Passe mye medisin
– I virkeligheten er det helt andre typer kunstig intelligens som har det helt store potensialet. Det er når vi kobler KI mot industrien og automatiserer store prosesser, at vi begynner å få en gevinst, sier Riemer-Sørensen.
Hun bruker helse og energi som eksempler. Tenk deg at du har diabetes og at du holder den i sjakk med insulin. Da må du vite akkurat hvor mye du trenger:
– Du får insulin basert på måling av kroppen. Egentlig skal du ha insulin basert på hva du gjør om et øyeblikk. Det finnes noen som modellerer dette frem i tid, men de er langt fra bra nok. Kunstig intelligens kan lage modeller av mennesker og tar slike beslutninger om behandling, forklarer Signe Riemer-Sørensen.
Kan styre strømforbruket
Et annet sted der KI kan rydde opp der vi mennesker ikke får det helt til i dag, er i energiproduksjon. Hvis du har solceller på taket, så produserer de mest strøm omtrent akkurat når du trenger minst oppvarming.
– Det er vanskelig å bli kvitt den ekstra strømmen på nettet, for det kan bli overbelastet. KI kan gi bedre styring helt ned på solcellenivå og helt ut på nettet og styre hvordan og når vi bruker strømmen, sier hun.
Mange små modeller
– Hele poenget er at vi ikke skal bygge én modell som håndterer alt på en gang. Vi skal bygge små modeller som håndterer hver sin bit og kommuniserer med hverandre. Til og med språkmodellene går den veien: Det blir mange små, spesialiserte modeller, sier Riemer-Sørensen.
Forskerne på det SINTEF- og NTNU-ledede KI-senteret skal bygge slike modeller som tar seg av spesialiserte oppgaver. De skal også bygge modeller som bestemmer om de trenger hjelp av andre KI-modeller som spesialiserer seg på andre oppgaver.
– Vi har med oss mer enn 50 partnere fra industri og offentlig sektor. I tillegg til forskningen ser vi på hva som skal til for at folk tar denne kunstige intelligensen i bruk, sier hun.
Noen steder er likhetene større enn forskjellene: Selv om diabetespasientene og kraftnettet er veldig ulike, er prinsippet for hvordan kunstig intelligens kan kontrollere hva som bør skje, veldig likt. Dermed kan forskerne, teknologiekspertene og sluttbrukerne lære mye av hverandre.
Hvor skal brøytebilene sendes først? Kunstig intelligens kan ta beslutningen på egenhånd. Foto: Bård Asle Nordbø, Statens vegvesen
Skal gjøre KI mer selvstendig
Nøkkelen er selvstendighet, forklarer Sebastien Gros. Eller autonomi, for å bruke faguttrykket.
Gros er professor ved NTNU og senterleder sammen med Signe Riemer-Sørensen.
Enten det er å bestemme hvor snøplogen eller strøbilen skal sendes først eller hvilken lege pasienten bør snakke med, så trengs det KI som tar selvstendige beslutninger.
– Noen partnere på senteret vil ha anbefalinger og varsler om at det må tas en beslutning. Andre ønsker full autonomi der algoritmene avgjør, sier Gros.
Problemene kan likevel være ganske så like: Forskerne har for eksempel satt energifolk og vegvesen rundt samme bord, bare for å finne ut at det de ønsker å løse, egentlig er de samme tingene.
Allerede i dag er det mulig å sette opp slike autonome KI-systemer med den teknologien som finnes.
– Vi kan gjøre det med tilstrekkelige data. Noen av partnerne våre har slike systemer i energimarkedet, forteller han.
Det er enklere når dataene er tydelige tall. Hvis det skal være med tekst i grunnlaget for avgjørelsene – kanskje et håndskrevet notat fra en lege om noe en pasient har sagt muntlig på en konsultasjon – da blir det verre.
– Det vi må gjøre, er uansett å sortere data, forutsi resultater og bruke dem til å ta avgjørelser, sier Sebastien Gros.
Fakta om Norwegian Centre on AI for Decisions:
- Senteret er det ene av seks nasjonale sentre som deler KI-milliarden. Regjeringen har satt av minst en milliard kroner over fem år til forskning på kunstig intelligens.
- Senteret skal kombinere ulike KI-teknikker for å tolke sensordata fra fysiske prosesser i industri og kritisk infrastruktur. Det utforsker hvordan KI kan brukes til
beslutningsstøtte der tillit til beslutninger opprettholdes. - Bruksområder er KI-baserte beslutningssystemer for bedre beslutninger i sektorer som energi, helse, logistikk og prosessindustri.
- Forskningspartnere er NTNU, SINTEF, SINTEF Energi, SINTEF Manufacturing, SINTEF Ocean, IFE, NMBU, Norce Research, SimulaMET, TØI, UiO, Meteorologisk institutt og internasjonale partnere.
- Brukerpartnere er Å Energi, Aker BP, Aneo, AtB, Autronica Fire & Security, Avinor, BAMA Gruppen, Benteler Automotive Raufoss, Borregaard, Cyberforsvaret, Cybernetica, DNV, Elkem, Equinor Energy, Gassco, Glitre Nett, Haste, Havtil, Helseplattformen, House of Knowledge, Hydro Aluminium, IC Technology, ITS Norway, Jotun, Kongsberg Discovery, Kongsberg Maritime, KPMG, KS-Kommunesektorens Organisasjon, Mesta, Microsoft Norge, Nord Pool, Norhead, Nye Veier, Oslo Kommune, Posten Bring, Properate, Senti sytems, Skagerak Kraft, Smart Innovation Norway, Solution Seeker, SparkPark, St. Olavs Hospital, Statens vegvesen, Statkraft, Statnett, Statsbygg, Sykehusapotekene, Sykehuset Østfold, Sykehuspartner, Tensio, Trondheim kommune, Veidekke Entreprenør, Vianode.
- Prosjektledere: Sebastian Gros (NTNU) og Signe Riemer-Sørensen (SINTEF).
