Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger.
Et mørke la seg over verdens bistandsmiljøer da det amerikanske Senatet i juli godkjente presidentens forslag om milliardkutt i USAs bistand. Men Trump er ikke alene om kutt. Også store giverland som Tyskland, Frankrike og Storbritannia har varslet reduksjoner i sine bistandsbudsjett.
I enden av denne tunnelen kan Norge tenne et lys.
Ved hjelp av våre egne velprøvde modeller for trekantsamarbeid mellom stat, næringsliv og forskning, kan vi få frem ny grønn teknologi som det globale sør kan sette inn i klimakampen og samtidig tjene penger på.
Verktøyet som manglet
Klimateknologi som er riktig skalert og tilpasset lokale forhold i lav- og mellominntektsland, må til om klimaet skal reddes. Slike løsninger har næringsliv i vår del av verden muligheter for å bidra til. Men de mangler et finansieringsverktøy som minsker risikoen og sørger for at gode prosjekt blir valgt.
Vi i Sintef foreslår nå at Norge går i bresjen for å fylle dette tomrommet.
Nærmere bestemt ved å etablere et teknologi- og innovasjonsfond som støtter utvikling og bruk av grønne løsninger i lav- og mellominntektsland, spesielt i Afrika sør for Sahara.
Nye Paris-mekanismer
Fjorårets klimatoppmøte (COP29) besluttet å øke den globale klimafinansieringen fra 100 milliarder dollar i dag til 300 milliarder dollar årlig innen 2035.
Norges finansing av globale klimatiltak skjer gjennom mange ulike initiativ og fond. Det gir oss begrenset styring og liten oversikt over hvilken effekt vi oppnår. Fondet vi foreslår vil eliminere disse svakhetene.
"Oppskriften på hvordan det hele kan organiseres, ligger ikke lenger unna enn i Forskningsrådets hovedkvarter i Drammensveien."
Prosjekter finansiert av fondet kan bidra til Parisavtalens artikkel 6.8 som omhandler frivillig samarbeid om teknologi utenfor kvotemarkedet. Med fondet vi ser for oss, kan Norge ta en lederrolle i arbeidet med å etablere mekanismer for slikt samarbeid.
Kort vei å gå etter oppskriften
Målet er prosjekter som kutter klimagassutslipp, beskytter naturressurser, skaper grønne arbeidsplasser, styrker lokal økonomi og dermed reduserer fattigdom. Oppskriften på hvordan det hele kan organiseres, ligger ikke lenger unna enn i Forskningsrådets hovedkvarter i Drammensveien.
For selv om det foreslåtte fondet er en ny modell for utviklingssamarbeid, har både Norge og EU god erfaring med arbeidsformen fra før, som redskap for innovasjon og næringsutvikling.
Fra nasjonal til global ramme
Ta Forskningsrådets satsing «Grønn Plattform». Den gir støtte til forskning- og innovasjonsdrevet omstilling i næringslivet. Her kreves store samarbeidskonsortier bestående av nettopp næringsliv, forskning og myndigheter.
Programmet har resultert i nye løsninger for klima, natur og næringsutvikling. Hybride sol- og vannkraftverk. Ladeteknologi for elektrisk tungtransport. Bruk av resirkulerte materialer i vei- og tunnelbygging. For å nevne noe.
Slikt samarbeid foregår nå i beste fall innad i Europa. Men for det meste nasjonalt. Grønn global omstilling krever at vi satser tilsvarende over grensene mellom lav- og høyinntektsland. Fondet vi foreslår vil bli et redskap for dette. Og vi kan starte alt nå, før svære summer er på plass.
Ser mot staten
Fondet må prioritere markedsrelevante og skalerbare løsninger. Det hele basert på tett samarbeid mellom aktører på tvers av verdikjeder og regionale grenser, inkludert en lang rekke aktører i det globale sør: forskningsinstitutter, myndigheter, sivilsamfunn og lokale bedrifter.
I sin første fase bør fondet prøve å få offentlige midler. Vi ser satsingen ikke bare som bistand, men også som en samordning av det globale klimaarbeidet til Næringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet.
Norge er ikke større enn at vi bør klare å samle denne innsatsen i større grad.
Terskel skal senkes
Støtte fra fondet må forutsette at bedrifter i utviklede land deltar i prosjektene med enten kapital, teknologi eller egeninnsats.
Mange norske og nordiske bedrifter sitter på relevant teknologi og kompetanse innen fornybar energi, klimahardført landbruk, karbonfangst og naturbaserte løsninger. Gjennom global klimainnsats, kan de både redusere fattigdom og åpne nye markeder og bygge fremtidens løsninger.
Mange investorer, filantroper og private stiftelser ønsker å bidra med kapital til at dette skjer.
Men terskelen for å investere i lav- og mellominntektsland er høy. Fondet vi foreslår vil gjøre det enklere og tryggere å satse. Alt selvsagt i en transparent prosess, et ufravikelig krav i Norge og EU.
Mørketiden etter USAs bistandskutt og overopphetingen av kloden har gitt verden to problemer på én gang. Et fond som bidrar til gode klimaløsninger og samtidig skaper inntekter og arbeidsplasser i lav- og mellominntektsland, er et godt svar på denne dobbelte utfordringen.
Innlegget ble første gang publisert i Dagens Næringsliv og gjengis her med DNs tillatelse.
