På FNs 30. klimakonferanse (COP30) i Belém i Brasil deltok Petter Nekså, sjefsforsker i SINTEF, på flere arrangementer. Der snakket han om hva som må til for å få mer energieffektive og klimavennlige løsninger for kjøling.
Denne artikkelen bygger på flere innlegg som Petter Nekså publiserte på LinkedIn under COP30.
Aktiv kjøling og passiv kjøling
På den første dagen av COP30 lanserte flere land nye klimamål, såkalte NDC-er. Hvis disse målene blir nådd, kan de kutte globale utslipp med 12 prosent innen 2035. Stemningen var positiv, men det er fortsatt behov for langt større kutt for å nå netto null i 2050.
Når temperaturen stiger, øker behovet for aircondition raskt. I rike land kan man håndtere kostnadene ved økt strømbruk. Men utslippene øker så lenge strømproduksjonen ikke er helt utslippsfri.
– Når temperaturen går over det man er vant til i et område, må man bruke aktiv kjøling – hvis man har råd. Det er svært viktig at dette skjer på en bærekraftig og energieffektiv måte, sier Petter.
I lav- og mellominntektsland trengs andre løsninger. På en COP-sesjon kalt «Beat the Heat» ble det pekt på tiltak for passiv kjøling, som å få inn flere trær og grønne områder i byer.
På Building and Cooling Pavilion viste en forsker fra Australia at områder med få trær var 5–8 °C varmere enn grønne områder. Slike løsninger er billigere, men de krever god byplanlegging og politiske beslutninger.
Under «2025 Ministerial Roundtable: Delivery of the Global Cooling Pledge at COP30» kom det fram at flere land nå støtter løftet om renere og tryggere kjøling. EPIC, som skal følge opp løftet, ble også trukket fram.
Vi trenger naturlige kjølemedier
Et annet problem handler om selve kjølemediene. Mange anlegg bruker i dag HFK-gasser, som er sterke klimagasser. Naturlige kjølemedier som CO2, ammoniakk, hydrokarboner, luft og vann gir mer klimavennlige og tryggere løsninger.
Dette er særlig viktig i verdikjeden for mat. Ammoniakk (R-717) og CO2 (R-744) brukes mye til kjøling og frysing av mat. I europeiske dagligvarebutikker er R-744 nå standard. Bruken øker også i andre deler av verden, blant annet i USA.
Men i kjøletransport er utviklingen tregere. Petter Nekså tok opp dette i et arrangement om «Advancing Sustainable Cold Chains with Natural Refrigerants», der han deltok på vegne av International Institute of Refrigeration (IIR):
– For kjølecontainere og lastebiler finnes R-744 og R-290 i markedet, men det er få installasjoner. Det trengs forskning og utvikling for at disse løsningene også kommer inn på et bærekraftig spor.
Du kan lese mer om bærekraftig kjøling i SINTEF og NTNUs forskningsbaserte råd til COP30.
