Å lagre mer klimagass i undergrunnen er helt vesentlig om vi skal klare å stagge klimaendringene.
Da gjelder det å lagre akkurat riktig gass, og den må være ren.
I sementfabrikken i Brevik brukes væske til å fange CO₂. Dette er en prosess som vi har kjent i 100 år, men det er fortsatt en del vi ikke vet. Sementfabrikken er et av de første store industriprosjektene for å fange og lagre klimagassen.
For å sørge for at jobben kan gjøres skikkelig, har SINTEF et eget pilotanlegg på Tiller i Trondheim. Her brukes til å teste fangst av karbondioksid fra røykgasser. Det vil si karbondioksid som er blandet med luft, slik som den som lages når industrien produserer sement, stål eller energi – eller når det brennes søppel.
Den nye enheten på SINTEF kan ta imot CO₂, blande den med urenheter som forskerne vil studere og gjøre den flytende. Foto: SINTEF
Prosessen produserer i utgangspunktet superren CO₂, som er egnet for å lagres permanent under havbunnen. Det er den samme teknologien som brukes til å produsere kullsyre til brus eller øl.
Men under visse betingelser kan både spor av væske og røykgass bli med den CO₂-en som er fanget. Disse urenhetene kan skape problemer for transporten og lagringen.
Nå skal forskerne funne ut hvor mye urenheter vi kan ha i CO₂-en: Urenheter i gassen kan reagere med for eksempel overflater i rør og skape korrosjon – altså tæring på metallet i rør og tanker.
I dag er det så strenge krav til CO₂-gassen som skal lagres, at det er nesten umulig å måle de lave konsentrasjonene av urenheter. Den nye kunnskapen skal brukes til å forstå hvordan vi skal nå disse kravene. Dette er svært viktig for de som skal transportere og motta CO₂, men også for de som produserer.
