Gjennom sitt arbeid ved SINTEF har Hanne Marie Kvamsdal spilt en avgjørende rolle i utviklingen av CO₂-fangstteknologi ved SINTEF, med særlig fokus på prosessmodellering for teknologivurdering, prosessdesign og drift. Med doktorgrad i gass-separasjon og solid erfaring fra både industri og akademia, har hun vært en drivkraft i å etablere dynamisk prosessimulering og regulering i CO₂-fangst-forskningen i SINTEF – et område som i dag anses som kritisk for utviklingen av effektive fangstanlegg.
Hanne har ledet og koordinert en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, inkludert store EU- og ACT-prosjekter, og har gjennom dette vist både faglig tyngde og evne til å drive frem ny kunnskap og tverrfaglig samarbeid. Hennes innsats har bidratt til å etablere SINTEF som en sentral aktør innen CO₂-fangst, og hennes arbeid har hatt stor betydning for fagfeltets utvikling både nasjonalt og internasjonalt.
Pioner i utviklingen av grønn teknologi ved SINTEF
Hanne Kvamsdal har erfaring som strategisk rådgiver på nasjonalt nivå gjennom sitt arbeid i sentrale komiteer og prosjekter, og har vist evne til å tenke helhetlig og langsiktig innenfor sine fagområder. Hun ledet det første strategiske arbeidet i SINTEF knyttet til hydrogen i 1999, hvor hun koordinerte innsatsen på tvers av enheter og bidro til å etablere en nasjonal mulighetsstudie som senere har dannet grunnlag for SINTEFs satsing på hydrogen.
I 2001 ble hun engasjert som eneste representant fra SINTEF i arbeidet med å utvikle en nasjonal teknologistrategi for olje- og gassnæringen, som resulterte i etableringen av OG21 – en strategiplattform som fortsatt er sentral for næringen.
Opprykket anerkjenner hennes sterke kompetanse innen kjemiteknikk, prosess-modellering, -simulering og -regulering, spesielt anvendt på prosessteknologier for CO2-fangst.
Nøkkelperson for utviklingen av CO₂-fangst som fagområde
Hanne har jobbet strategisk med å utvikle fagområdet CO₂-fangst gjennom å etablere dynamikk og prosessregulering som et sentralt tema. Hun har vært en pådriver for faglig fornyelse og utvikling ved å introdusere nye metodikker og anvende en rekke ulike samarbeidsformer, og har gjennomført dette i tett samarbeid med både akademiske og industrielle partnere nasjonalt og internasjonalt. Innen teknologivurdering har hun utviklet en generell metodikk med særlig fokus på post-combustion og absorpsjonsteknologi, og har vært sentral i en rekke tverrfaglige prosjekter som dekker hele CCUS-verdikjeden. Hennes arbeid har bidratt til å styrke fagområdet og legge grunnlag for videre utvikling innen feltet “Dynamikk og prosessregulering i CO2 fangst prosesser”.
Fremtredende fagperson nasjonalt og internasjonalt
Hanne er anerkjent som en fremtredende fagperson innen CO₂-fangst også eksternt, noe som blant annet vises gjennom høy sitering av flere vitenskapelige artikler innen både teknologivurdering og dynamisk prosessimulering. Hun har publisert en rekke journal- og konferanseartikler, flere tekniske rapporter og presentert på seminarer, workshop og konferanser. Hun har også blitt invitert som foredragsholder på en rekke nasjonale og internasjonale konferanser og workshops, og har hatt redaktøransvar for en spesialutgave om CO₂-fangst i tidsskriftet Green Energy & Environment.
Hanne har hatt sentrale roller i strategiske komiteer og prosjekter, som Konkraft og OG21, og har ledet interne initiativ i SINTEF, blant annet for å etablere hydrogen som forskningsområde. Hun har arrangert flere internasjonale workshops og én konferanse, og har vært fagfelle for en rekke anerkjente tidsskrifter. I tillegg har hun evaluert EU-søknader og vært ekstern reviewer for et EU-prosjekt. Hennes faglige posisjon har også ført til invitasjoner til gjesteopphold ved ledende institusjoner i USA og Italia, noe som ytterligere understreker hennes anerkjennelse i det internasjonale forskningsmiljøet.
Gjennom sin karriere har hun dessuten bidratt aktivt til formidling av forskningsbasert kunnskap til et bredere publikum gjennom en rekke populærvitenskapelige aktiviteter. Hennes formidling har bidratt til å øke forståelsen for CO₂-fangst og hydrogen som energibærer, og har gjort komplekse teknologier mer tilgjengelige for både beslutningstakere og allmennheten.
