Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger.
Målt i ødelagte bygninger og skadd innbo, blir regningen for ekstremværet Amy på et sted mellom 1,8 og 2,1 milliarder kroner. Det viser foreløpige beregninger fra Norsk Naturskadepool.
Noe av dette må du og jeg betale for, i form av økte forsikringspremier. Nå trenger Norge tiltak som kan lette oss for denne byrden.
I klartekst: Byggenæringen og forsikringssektoren må sørge for at alle data om skader på bygg samles på ett sted. I neste omgang kan analyser av skadedata hjelpe oss med å gjøre bygninger mer motstandsdyktige – og dermed minske skadeomfanget og kostnadene både for samfunnet og hver enkelt av oss.
Tosifrede milliardkostnader årlig
Ingen vet eksakt hva byggskader totalt sett koster Norge. SINTEF anslo tilbake i 2008 at skadekostnadene utgjorde to til seks prosent av omsetningen i byggenæringen.
Dagens omsetningsvolum tilsier at byggskader dermed koster landet 10–30 milliarder kroner årlig.
Det vi vet helt sikkert, gjennom statistikk fra Finans Norge, er at omfanget av klimarelaterte skader på bygninger øker her til lands. I tillegg viser arbeid gjennomført i forskningssenteret Klima 2050 og statistikk fra Finans Norge at klimaendringer og mer regn øker risikoen for skader ytterligere fremover.
Skrekkdøgnet
Mange husker tv-bildene fra Oppdal. Først tar Amy med seg en hel garasje. Så river hun taket av eneboligen ved siden av. Men det er faktisk de færreste byggskader det blir medieoppslag av.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Det var ikke bare bygninger som ble ødelagt da Amy traff Oppdal. Denne digre hengeren klarte ikke å stå imot den kraftige vinden. Foto: Espen Sjølingstad Hoen/VG/NTB
Før skrekkdøgnet var over, hadde Amy vist at også solcelle-kledte tak kan være sårbare for sterke vindkrefter.
I Bergen blåste solceller av et tak der de var holdt fast ved hjelp av ballast. Dette er løsninger der solcellene ikke er festet i taket, men ofte med betongheller som holder solcellesystemet mot taket. Dette er ikke bare kostbart, det er livsfarlig at solceller og betongheller farer gjennom luften.
Datasettet vi ikke har
Hvis vi hadde hatt tilgang til alle skadesakene som ligger igjen etter ekstremvær, kunne vi visst mer om årsakene til skadene. Da ville vi også hatt bedre kunnskap om hvilke tiltak det er fornuftig – og lønnsomt – å sette inn for å redusere skaderisikoen når værgudene herjer.
Men paradoksalt nok er det i dag umulig å skaffe seg et samlet datasett som kan legge grunnlaget for et nasjonalt byggskaderegister.
Det bør vi snarest få gjort noe med.
Standardmal for rapportering trengs
Alle byggskadesaker som utløser forsikringspenger, innledes med at takstmenn skriver rapporter på skadestedet. Men i dag har ingen samlet tilgang til alle disse dokumentene.
Takseringsrapportene blir nemlig værende i hvert enkelt forsikringsselskap og hos hver enkelt takstmann.
Det aller største hinderet for oppbygging av et nasjonalt skaderegister, er at disse dataene ikke deles og innrapporteres på en standardisert måte.
Nettopp her bør første del av innsatsen settes inn. Utarbeiding av en bedre og mer standardisert mal for skaderapportering blir tvingende nødvendig om vi skal klare å analysere omfang og årsaker til skader – og i neste omgang lære av skadesaker.
Byggenæringens akilleshæl
Her berører vi byggenæringens akilleshæl. Vi som forsker på byggkvalitet ser nemlig at bedrifter i byggenæringen er lite flinke til å drive systematisk læringsarbeid også knyttet til avviks- og reklamasjonssaker.
Det er på høy tid med en «lær av feil og skader-offensiv» i Bygge-Norge. Dette krafttaket bør byggenæringen og forsikringsbransjen gå sammen om.
I et samfunn som fortsatt har mange uløste oppgaver, sløser vi med ressurser ved å betale tosifrede milliardbeløp årlig for byggskader, når det ikke drives systematisk forebygging som kan redusere skadeomfanget.
Vi håper derfor at byggenæringen og forsikringsbransjen snarest gjør etablering av et nasjonalt byggskaderegister til en fanesak.
Denne kronikken ble først publisert i Teknisk Ukeblad og gjengis her med TUs tillatelse.
