Det betyr heller at beboere endrer adferd og kompromisser på komfort for å spare energi.
I energimerkeforskriften står det at formålet med energimerking er å gi informasjon om boligene, tekniske anlegg og forbedringsmuligheter til dem som skal kjøpe eller leie.
I en sak på NRK.no hevdes det at «norske styresmakter systematisk undervurderer gamle bygninger» og at «I staden for å styre oss mot ein grønare veg, risikerer vi å bli systematisk villeidd».
Ja, dagens energimerker har en større usikkerhet enn mange er klar over. Men det betyr ikke at potensialet for energieffektivisering i bygg er lite, eller at energimerkeordningen brukes som et (lite presist) styringsverktøy.
Feil konklusjon
Det er forsket mye på energisparepotensialet i bygninger gjennom mange år. Rapporten «Mål om 10TWh energisparing i bygningsmassen» viser at potensialet er stort.
Å bruke data fra energimerkedatabasen til å fremstille det som at energisparepotensialet i norske bygg er lavere enn antatt, eller at vi mangler effektive styringsverktøy, blir feil.
Det etterlatte inntrykket kan fort bli at energisparing i bygg er unødvendig og ikke lønner seg. Tvert imot mener vi at energisparing får for lite oppmerksomhet i forhold til potensialet og at norske myndigheter burde ta i bruk flere virkemidler for å få til en endring.
At energioppgradering til høyere standard gir en reell gevinst, er viktigere enn at det er forskjell på målt og beregnet energibruk innad i gruppene for de ulike energimerkene.
Energieffektivisering av bygg kan gi bedre inneklima og komfort og mer forutsigbare energiutgifter, og det kan lønne seg. Og ikke minst er det store, positive samfunnseffekter ved at man frigjør strøm til andre formål.
Folk tilpasser seg
I energimerkeforskriften vises det til at formålet med energimerket er å gi informasjon om boligens energitilstand og forbedringspotensial til de som skal kjøpe eller leie boliger.
For å kunne gi et nøytralt bilde av energitilstanden, antar man at alle bygg ligger på samme sted og brukes på samme måte. Dette stemmer selvsagt ikke med virkeligheten, men gjøres for at bygg skal være sammenlignbare og gi et inntrykk av hva det kan koste å varme opp bygget.
Hvordan beboere velger å bruke byggene når de flytter inn, er opp til dem, og dette kan ikke reflekteres i energimerket. For mange i eldre, trekkfulle bygg betyr det å kun bruke deler av boligen om vinteren eller akseptere en lavere innetemperatur.
Dette betyr dermed ikke at byggene er «bedre enn sitt rykte» eller bare «lekker halvparten så mye som myndighetene legger til grunn». Det betyr heller at beboerne endrer adferd og gjør kompromisser på komfort for å spare energi.
Feil og usikkerheter
Ettersom boligeiere selv kan energimerke boligen sin, baseres energimerket vanligvis på en forenklet beregning og kan derfor inneholde feil og usikkerheter.
Det er heller ikke noe krav om å rapportere inn målt energi når man lager et energimerke, og de aller fleste velger å ikke rapportere inn dette.
Energimerkeforskriften er revidert, og endringer trer i kraft til neste år. Energimerket kan ikke brukes til alt, men har et klart potensial til å fungere som beslutningsstøtte for boligeiere, banker og myndigheter.
Vi er enige om at det må utføres kost/nytte-beregninger før man gjennomfører større tiltak i bygg. Enkelte energieffektiviseringstiltak kan vise seg å være dyre, men energioppgradering av eksisterende boliger, særlig når det gjøres samtidig med annet vedlikeholdsbehov, er ofte lønnsomt.
Det er også helt nødvendig dersom vi skal nå Norges mål om energisparing i bygninger.
Kronikken ble først publisert i TU.no og gjengis med tillatelse.
