I Norge er vi mer avhengige av strøm enn de fleste andre i Europa. Det gjør både boliger og yrkesbygg ekstra sårbare i en tid der sikkerhetssituasjonen i Europa er spent.
Så sent som i mai i år slo Riksrevisjonen fast at Norge mangler sentrale forutsetninger for å ha et velfungerende totalforsvar. Dette til tross for at Stortinget i 2024 vedtok at vi skal videreutvikle og forbedre totalforsvaret over tid.
Som bygningsfagfolk kan vi skrive under på at energiforsyningen til norske bygninger – en viktig del av totalberedskapen – langt på vei er et neglisjert område.
Bygninger ruver i energisystemet
I Norge står bygninger for 40 prosent av energibruken. Derfor er de en viktig del av energisystemet vårt. Energitilførselen til bygningsmassen er sårbar ved ekstremvær, som det blir stadig mer av. Tilsvarende sårbar er den for sabotasje og andre målrettede angrep.
Det betyr at beredskap og sikkerhet vil øke vesentlig for den enkelte og samfunnet om myndighetene legger til rette for økt innsats på følgende bygningsrelaterte områder. Nærmere bestemt fem felt som blir viktige når vi bygger nytt og ikke minst når eksisterende bygningsmasse skal oppgraderes:
- Sørge for at bygg trenger enda mindre energi enn i dag. Dette handler om å redusere varmetapet i vegger, tak og gulv, samt sørge for å utnytte varme fra omgivelsene gjennom blant annet varmepumpe.
- Øke energifleksibiliteten. Altså ha flere uavhengige energikilder når strømmen går. Vedovn er det vanligste eksemplet på dette.
- Gjøre bygninger i stand til å produsere energi selv. Bruk av solcellepaneler er skoleeksemplet her.
- Hjelpe bygninger med å lagre energi over korte tidsrom, eksempelvis ved hjelp av batterier.
- Utnytte nabolagets muligheter til å produsere energi og dele den resulterende strømmen eller varmen med naboer, og/eller investere i felles lagringsløsninger.
Minsker faren for energifattigdom
Vi har gode eksempler fra inn- og utland på alle disse feltene. Men endringstakten må økes betydelig. Mange av løsningene er også gunstige for klimaet og miljøet.
Nå tilsier beredskapshensyn at arbeidet med regelverk, støtteordninger og forskning på feltet bør skjerpes ytterligere.
Med på kjøpet vil en rekke andre gevinster følge: Behovet for strømstøtte reduseres. Risikoen for energifattigdom i husholdningene vil avta. Komfort og helse kan bedres. Sist, men ikke minst vil behovet for å bygge ut ny kraftproduksjon og forsterke nettet bli mindre presserende.
Hele 80 prosent av energibruken i Norge kommer fra strøm, mot 25 prosent som er gjennomsnittet i EU, ifølge SSB. I tillegg til sårbarheten dette skaper, er det slik at mange av de som ikke har andre energikilder enn strøm, bor i trekkfulle og dårlig isolerte bygg.
Forsvar er mer enn Forsvaret
Det meste av strømbruken går fortsatt til oppvarming. Slikt forbruk kan godt dekkes av andre energikilder som fjernvarme eller varmepumpe. Dette krever imidlertid investeringer som ikke alltid er privatøkonomisk lønnsomme.
Norges forsvarsløft innebærer at det allerede jobbes med oppgradering av bygninger i forsvarssektoren. Pluss med omlegging til mer egenprodusert energi for å høyne forsyningssikkerheten. Men, sivil sektor er også en del av totalforsvaret, og her må omstillingstakten økes betydelig.
Økt kunnskap blir en nøkkelfaktor.
Etter mange år med forskning gjennom blant annet senteret FME ZEN, et av Norges forskningslandslag for miljøvennlig energi, har vi mye kunnskap om hva som virker. Men enda mer kunnskap om energi- og klimapositive løsninger for bygg og områder må på plass.
Mye å hente i nabolag
Ikke minst ser vi at det er mer å hente på å få nabolag til å samarbeide. Eksempel på dette kan være et borettslag eller område med flere bygg som har investert i felles solcelleanlegg, batterier og/eller ladestasjoner for elbiler. Her er det mulig å redusere kostnadene og samtidig øke energisikkerheten for den enkelte.
Fordelene som en storsatsing på bygg og nabolag gir, vil mer enn kompensere for kostnadene ved prosjektene. Vi spiller ballen videre til politikerne: Hvem tar ansvar for å etablere en koordinert satsing på samfunnssikkerhet i byggenæringen?
Denne kronikken ble først publisert i Altinget, og gjengis her med tillatelse.
