22 år med vitenskapelige presentasjoner og diskusjoner av høy kvalitet
Siden oppstarten i 2003 har denne biennale konferansen blitt en ledende internasjonal arena for forskningsbasert fremgang innen karbonfangst og -lagring (CCS).
TCCS-13 samlet 484 forskere, akademikere, industrirepresentanter og beslutningstakere til tre dager med aktuelle presentasjoner, faglige diskusjoner og tverrfaglig utveksling. Programmet dekket utviklinger og utfordringer langs hele CCS-verdikjeden, og inkluderte 150 muntlige presentasjoner fordelt på seks parallelle sesjoner, 123 postere og åtte hovedinnlegg.
– I forskningsmiljøet vårt har vi et klart mål: Vi vet at vi jobber med løsninger som trengs for å møte klima- og naturkrisen. CCS, sammen med andre teknologier for avkarbonisering og fornybar energi, er helt avgjørende, sier Nils Røkke, Bærekraftsdirektør i SINTEF og leder for TCCS.
– Forskning hjelper oss å navigere både gjennom hypen og tilbakeslagene knyttet til CCS, og sikrer at vi gjør reell fremgang mot klimamålene våre. Men tempoet må opp – vi trenger raskere utrulling av CCS. Det er nettopp dette TCCS bidrar til, ved å virkelig trykke på gasspedalen.
Langskip: Fra forskningsinvestering til storskala gjennomføring
TCCS-13 fant sted samtidig som en historisk milepæl ble nådd for CCS i Norge. Mens konferansen pågikk, ble verdens første CO₂-fangstanlegg på en sementfabrikk offisielt åpnet hos Heidelberg Materials i Brevik. Anlegget er én av to fangstprosjekter i Langskip, Norges første fullskala CCS-verdikjede.
Mange faktorer har bidratt til realiseringen av prosjektet, men Norges langsiktige offentlige investering i forskning og utvikling på CCS har vært avgjørende. Et godt eksempel er Forskningsrådets «Forskningssentre for miljøvennlig energi» (FME), som samler forskere, industri og myndigheter rundt et felles mål: å gjøre forskning til virkelighet.
– For at CCS skal bli et effektivt klimatiltak, må kostnadene ned. Det krever skalering, teknologiutvikling og en optimalisert verdikjede. Derfor er støtte til forskning og utvikling så viktig. Ideer finner ikke veien til markedet alene. TCCS er en viktig møteplass for å dele kunnskap og utvikle nye løsninger, sa energiminister Terje Aasland i sin videohilsen til konferansen.
Trondheim som et kraftsentrum for banebrytende CCS-forskning
Trondheims tilknytning til CCS-forskning går helt tilbake til teknologiens opprinnelse som avkarboniseringstiltak. Det var her, i 1986, at SINTEF-forsker Erik Lindeberg først foreslo å bruke teknologi utviklet for økt oljeutvinning til å redusere CO₂-utslipp – en idé som senere ble grunnlaget for moderne CCS.
I dag fortsetter Trondheim å være et kraftsentrum for banebrytende CCS-forskning. Byen huser flere av Norges fremste forskningsmiljøer på feltet – blant annet de tre organisasjonene bak TCCS: SINTEF, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og gigaCCS – et FME-senter for CCS, koordinert av SINTEF med NTNU som forskningspartner.
TCCS-13 viser at forskningsbasert samarbeid er nøkkelen til å nå klimamålene våre
– I kappløpet mot et karbonnøytralt samfunn er tiden knapp. TCCS har vist at samarbeid basert på relevant og flerfaglig forskning er avgjørende for å lykkes med klimatiltak, avslutter Nils Røkke.
– Med Trondheims rolle som Norges teknologihovedstad som bakteppe, fortsetter TCCS å forme fremtiden for CCS – gjennom forskning som gjør en forskjell. Jeg ser frem til at vi møtes igjen om to år på TCCS-14.
