Fremmer biokull som en ny klimavennlig sektor i Europa
Biochar Summit 2025 ble arrangert i Brussel 10.–11. juni, og samlet 350 europeiske biokull-aktører fra hele verdikjeden for å fremme biokulls rolle i både klimatiltak og verdiskaping.
Toppen ble organisert av Biochar Europe i samarbeid med Nordic Biochar Network, og inneholdt 38 foredrag, 35 postere, 16 utstillingsstander og ni hovedtalere, med innhold fra forskningsprosjekter, industrisatsinger og politikkutforming.
SINTEF Energi var tungt involvert i årets toppmøte – både som medarrangør og gjennom bidrag fra Kathrin Weber, som leder bioenergi-forskningsgruppen.
Utenfor SINTEF er Kathrin president for Nordic Biochar Network og medlem av det vitenskapelige rådet i Biochar Europe. Hun ledet også det vitenskapelige komitearbeidet for toppmøtet, og hadde derfor en sentral rolle i planlegging og gjennomføring.
– Vi mottok over 100 sammendrag. Det er fantastisk å se så mye entusiasme for biokull, med så mange nye og kreative løsninger under utvikling, sa Kathrin.
Biokull: innebygd negativt utslipp
Biokull (også kjent som biokarbon) produseres ved å karbonisere biomasse gjennom pyrolyse. Det resulterende materialet kan lagre karbon i århundrer, for eksempel gjennom bruk i jordforbedring eller som tilsetning i betong. Siden karbonet i biomassen opprinnelig stammer fra CO2 som er absorbert via fotosyntese, fjernes dette karbonet fra atmosfæren ved å stabilisere det i biokull – noe som gir negative utslipp.
En naturlig løsning for Norges industrielle avkarbonisering
Mens mange europeiske land fokuserer på bruk av biokull i landbruket, øker interessen for bruk i metallurgisk industri. Dette er særlig relevant for Norge, der metallurgisk industri står for omtrent 10 % av landets klimagassutslipp – hovedsakelig på grunn av bruken av fossilt karbon i produksjonsprosessen.
Å bruke biokull som alternativ kan gjøre prosessen karbonnøytral, fordi det kun slipper ut CO2 som tidligere er bundet gjennom fotosyntese.
Denne interessen var tydelig under Biochar Summit, hvor flere norske produsenter og brukere av biokull deltok: VOW, VOW Green Metals, NGI, OBIO, Carbofex og Norsk Biokullnettverk.
– Jeg ble veldig glad for å se så mange representanter fra norske biokull-aktører på toppmøtet. Å avkarbonisere metallurgisektoren er avgjørende for å nå både norske og europeiske klimamål, og biokull kan hjelpe oss å lykkes, sa Kathrin.
Norsk biomasse er en uutnyttet ressurs
Biokull kan produseres fra en rekke biomassekilder. I Norge kommer det største potensialet fra rester etter skogsdrift – altså grener og tretopper, som enten faller naturlig eller er lite utnyttede biprodukter fra andre industrier.
– Norge har stort potensial for produksjon av biokull. Når det er sagt, er det viktig at vi ikke produserer biokull på bekostning av naturen. Riktig gjort kan biokull også være en form for avfallshåndtering og bidra til en sirkulær økonomi, sa Kathrin.
Biokull kan gjøre store utslippskilder til karbonlagre
Kathrin avsluttet toppmøtet med de siste ordene i avslutningssesjonen, hvor hun oppsummerte fire hovedpunkter fra to dager med diskusjoner og presentasjoner:
- Biokull er en teknologi som allerede finnes på markedet og kan skaleres,
- Biokull kan gjøre byggenæringen til et karbonlager i stedet for en forurenser,
- Biokull er avgjørende for at den europeiske metallsektoren skal nå sine klimamål,
- Biokull er ikke bare et verktøy for karbonlagring – det er også en problemløser.
Med riktig støtte kan biokull bidra til å gjøre noen av Europas største utslippssektorer til en del av klimaløsningen.
– Etter hvert som interessen for biokull fortsetter å vokse, blir det spennende å se hvordan feltet utvikler seg fram mot neste toppmøte i Østerrike i 2026. Jeg og mine kollegaer i SINTEF og i Europa gleder oss til å være med på reisen, sa Kathrin.
