Siste nytt fra SINTEF: Arkiv 2025

I 2024 omkom 95 personer i drukninger i Norge.  – Altfor mange, sier SINTEF-forsker Øystein Wiggen. Og mange drukner veldig nær land eller båt, selv om de fleste kan svømme.

Dårlige avløpssystemer og mennesker som skyller ikke-nedbrytbare produkter ned i toalettet truer marine økosystemer.

Regjeringens ferske havbruksmelding er forbausende taus om målkonflikter i forvaltningen. Den drøfter heller ikke hvordan vi skal rive hindre for teknologifornyelsen meldingen legger opp til.

Gamle rør, tettere mellom husene og mer styrtregn. Det gjør at du må være forberedt på at badevannet blir dårligere – særlig i byer og tettsteder.

I sjøen kan det bruke over fem kilometer på å stoppe. Kanskje ikke så rart: Skipet er nemlig 62 meter bredt og vil stikke 21 meter under vannoverflaten.

En omfattende analyse av de mest alvorlige ulykkene – og konkrete tiltak som kan forebygge dem, kan bidra til å redusere antall dødsfall og alvorlige ulykker i norsk fiskeflåte.

Norge har alt å vinne på å gå i takt med EU, som vil pålegge olje- og gassprodusentene å investere i lagringsplass for CO₂.

Ved ta i bruk avansert materialvitenskap og innsikt i superledende materialer vil et nytt SINTEF-prosjekt utvikle nye sensorer som vil gjøre kvanteteknologi mer tilgjengelig.

Rapporten «Digitalisering i Prosessindustrien 2025» gir klare anbefalinger og råd for hvordan norsk prosessindustri kan realisere potensialet ved digitalisering.

Nye løsninger for finansiering av bolig kan gjøre veien til boligmarkedet kortere – men ikke for alle.

Ti millioner CO₂-varmepumper til varmtvann solgt – miljøseier med norske røtter

Biokull har stort potensial til å bidra til å redusere utslipp fra industri og nå klimamålene våre. Ved å ta en ledende rolle i organiseringen av Biochar Summit 2025 i Brussel, sikter Kathrin på å bidra til at dette potensialet realiseres.

Den 17. juni fikk to representanter fra det brasilianske oljeselskapet Petrobras en omvisning rundt SINTEFs laboratorium for makroskala mekanisk testing.

Forskere utvikler nå fotoniske integrerte kretser med lyspartikler fremfor elektroner. Det gir rask og energieffektiv databehandling og overvåkning, og kan forandre medisinsk diagnostikk og miljøovervåking.

Gjenbruk av materialer kan redusere avfall og klimautslipp fra bygg og anlegg. Nå øker interessen i bransjen, og SINTEF utvikler verktøy for å vurdere kvaliteten på brukte materialer.

Mange bygg oppføres med konstruksjoner av ulike treprodukter, som massivtre og limtre. Nå er brannytelsen til disse byggematerialene undersøkt i en stor studie fra FRIC Fire Research and Innovation Centre.

Fra 17.-19. juni 2025 samlet nesten 500 eksperter fra 31 land seg i Trondheim for den 13. utgaven av Trondheim karbonfangst, -transport og -lagringskonferansen (TCCS-13). Konferansen var samtidig som lanseringen av Langskip, Norges første fullskala...

Tilgang til sanntidsdata er avgjørende for å få bygninger som er både energieffektive, smarte og fleksible.

Kan Deep Tech bli en gullgruve for Norge? Hvordan kan Norge styrke sin forsvarsindustrielle beredskap? Hvem tar ansvar for Norges neste gjennombrudd? Dette og mye mer kan du høre om dersom du blir med oss til Arendalsuka i august.

Når målet er at norsk fiskeoppdrett skal femdobles innen 2050, og benytte minst 25 % norskproduserte forråvarer innen 2034, må vi se på nye råstoffkilder.

Det flerårige samarbeidet har bidratt til å sette fart på utviklingen av utslippsfrie byggeplasser og smartere bruk av strømnettet.

Vi står ved et veiskille. Skal vi sikre robuste og bærekraftige byer, må vi investere i det som ligger under bakken.

Sjefforsker Marianne Ryghaug i SINTEF skal lede forskningssenteret TRACE som skal utvikle kunnskap og løsninger for et transportsystem som tar hensyn til natur, miljø og arealbruk.

Fiskerikriminalitet undergraver tilliten til næringen, og belyser trusselen mot det skjøre ressursgrunnlaget. Ubalansert høsting bygger ned havet vårt. Bit for bit.

NorFab tildeles 35 millioner kroner for å sørge for at Norge henger med i det internasjonale kunnskapskappløpet om kvanteteknologi.

Når teknologi skal skape verdi for samfunn, næringsliv og industri, må forskning og løsninger møtes der beslutningene tas. Vi er på Kongsberg Agenda i år med en bred satsing og et tydelig budskap: Teknologi virker.

Et nytt forskningsprosjekt ledet av Wenn Property og SINTEF skal utvikle et AI-verktøy som analyserer risiko for byggskader og foreslår forebyggende tiltak.

Ralph William Bernstein vil ha flere med, fra «lab to fab».

Metallavfall – slagg – kan gjøre tunnelene mer miljøvennlige. SINTEF har testet 55 ulike blandinger for injeksjonsmasse for å vannsikre tunnelen.

Å sikre bebyggelse mot styrtregn kan være dyrt – men det kan også heve kvaliteten på nabolaget. SINTEF leder utvikling av verktøy hvor alle kostnader og gevinster er med i regnestykket.

Det er endelig bestemt hvem som blir Norges nye forskningssentre på kunstig intelligens. Sammen med sterke samarbeidspartnere får SINTEF en viktig rolle i regjeringens milliardsatsing.

Den grønne turistguiden skal gjøre det lystbetont for turistene å ta bærekraftige valg når de er i Norge. Nå skal forskere fra SINTEF og NTNU bistå dem i å gjøre gode valg.

FNs havforskningstiår ble startet i 2021 uten en egen finansieringspakke. Det har hindret fremdrift. Derfor må vi spørre: Hvem skal ta ansvar for havet, om ikke en hav-stormakt som Norge? Og når, om ikke nå?

Nordmenn er elendige på resirkulering. Men en gjenbruksordning for studenter i Trondheim har gitt gevinst for både lommebok og klima.

Raudåte i tette stimer kan sees fra verdensrommet, men tradisjonelle fiskemetoder er ikke egnet for å lokalisere og høste raudåte. Nå jobber innovasjonssenteret SFI Harvest med å utvikle kartleggingsmetoder som gjør det lettere å finne raudåte.

Gjennom pilotprosjekter og levende laboratorier har Forskningssenter for nullutslippsområder (FME ZEN) utviklet innovative og bærekraftige løsninger som bidrar til at nullutslippssamfunnet kan realiseres.

Kjøling av datamaskiner spiser av verdens energiforbruk. Med bruk av væske i stedet for luft kan vi spare store mengder energi og samtidig produsere varme.

Batteriteknologigruppen ved SINTEF har nådd en milepæl i produksjonen av batterielektroder med mer bærekraftige materialer. Et viktig steg i oppskaleringen av ny battericelleteknologi.

Minstekravene i TEK er ikke noen garanti for fullgodt inneklima i små leiligheter i byen. Det viser resultater fra et omfattende forskningsprosjekt ledet av SINTEF.

Torsdag 22. mai samlet SINTEF over 100 deltakere fra næringsliv, myndigheter, forskning og interesseorganisasjoner til konferansen Energieffektiv fremtid – for aller første gang i det nye og energieffektive Energibygget på NTNU-Gløshaugen i Trondheim...

Det kan ta opptil 200 år før ødelagte havmiljøer er fullstendig gjenopprettet, hvis vi bare stopper ødeleggelsene og overlater dem til seg selv. Derfor må vi handle.

Både selve bygningsmassen og møblene i SINTEF Energi sitt nye bygg på Gløshaugen er basert på gjenbruk.

Ja. Akustiske signaler kan bidra til å oppdage feil i lasersveising og 3D-printing, skiver forskere i denne bloggen.

Fredag 16. mai mottok energiminister Terje Aasland en ny effektstudie av energiforskning fra Norges forskningsråd. Studien konkluderer at energiforskning reduserer behovet for investeringer i strømnettet og skaper nye inntekter for norsk næringsliv.

Byggenæringen skal løse store samfunnsutfordringer. Da må vi både ta i bruk de løsningene vi har, og komme opp med nye.

Mens verdens matsystemer er under press, er det viktigere enn noen gang å utnytte tilgjengelige matressurser effektivt. Så er spørsmålet, lar du deg friste av koreanske risboller med tunfisk og nori, eller går du for fiskekaker med ulva og cornflakes...

Norske forskere er i gang med å skape systemer som kan oversette tegnspråk til tekst eller tale i sanntid. Lykkes de vil det bedre kommunikasjonen mellom hørende og døve.

Hvordan finner og fangster man noe som lever i frie vannmasser og er så smått med sine 2-3 mm at det nærmest går ‘under radaren’? Dette er noen av utfordringene fiskere står ovenfor når raudåta skal fangstes.

Fra lab til verdensmarkedet med energi- og kostnadseffektiv PEM-elektrolysør.

At eldre bygg kan ha lavt målt energiforbruk, betyr ikke at de er like energieffektive som nye bygg.

Vindens sveip over ørkensanden gir oss viktig kunnskap i jakten på metangass som lekker ut fra oljeplattformer.  Nå har forskere tatt i bruk kunnskapen i jakten på klimaverstingen metan.

SINTEF utførte forskning og teknologiutvikling for 4,4 milliarder kroner i 2024, gjennom 6.300 prosjekter for 3.300 oppdragsgivere. Resultat etter skatt ble 205 millioner kroner.

Et omfattende datasett er nå åpent tilgjengelig. Dette kan gi nye muligheter for å utvikle smartere, mer energieffektiv og klimavennlig drift av bygninger, ifølge SINTEF.

Mer kritisk infrastruktur må ned i undergrunnen, både for sikkerheten og for å frigjøre områder over bakken. I tillegg er debatten om tilfluktsrom høyaktuell.

– Mange bedrifter er nok ikke klar over mulighetene som ligger i EU-finansierte FoU-prosjekter, tror Inger Gamme i byggevareprodusenten Hunton.

Qatar har omfavnet norsk forskning på kunstig intelligens innen luftfart. Nylig deltok en delegasjon fra Bodø på en workshop i Doha hos luftfartstilsynet i Qatar.

Hva gjør vi som forskere på klimafeltet når verden synes å gå av hengslene? Må vi etter hvert tørre å stille spørsmål som hva skal vi gjøre om Golfstrømmen faktisk svekkes?

Stadig flere eldre bor hjemme lengre, netthandelen øker og behovet for varer og tjenester som leveres «på døra» har kommet for å bli. Derfor har forskere undersøkt hvor mange av oss som er villige til å bruke smarte dørlåser uten overvåkning.

Hvordan kan Norge redusere energibruken og samtidig styrke sin industrielle konkurransekraft?

Et manipulert videomøte lurte en ansatt i Hong Kong til å utbetale 250 millioner kroner fra en firmakonto. Et effektivt, men lite kjent mottiltak kunne ha reddet ham.

Fisket etter raudåte er fortsatt et omstridt tema blant norske fiskere, til tross for at regjeringen har gitt en årlig kvote på 254 000 tonn. Hvorfor er det slik, og hva er potensielle løsninger?

Verden står overfor en global matkrise og behovet for å utnytte matressursene våre effektivt har aldri vært større. Samtidig kastes store mengder matressurser på havet.

Fra tradisjon til innovasjon: Tørrfisk og klippfisk er viktige for Norge som fiskerinasjon. Dessuten kan restene også brukes til formål som mat, kosmetikk og helsekost, for å nevne noe. Vi forsker på hvordan det kan best kan gjøres.

Fangst av CO₂ direkte fra luft, såkalt Direct Air Capture (DAC), vil spille en avgjørende rolle for å redusere CO₂-innholdet i atmosfæren. Removr, en norsk utvikler av storskala løsninger for fangst, tar neste steg mot kommersialisering med...

For å nå myndighetenes nullvisjon for sjøsikkerhet må ulykker i fiskeflåten forebygges. I en ny rapport beskriver SINTEF tiltak som kan iverksettes av både fiskere selv og aktørene som omgir dem.

Trondheimsbedriften Cartesian vant den nyopprettede Nordic Innovation Award under finalen i København i dag. Prisen, som deles ut av patentverkene i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge, fremhever nordiske bedrifter som utvikler løsninger for...

Det var et tydelig interessert og engasjert følge med Islands President Halla Tómasdóttir og HKH Kronprins Håkon i spissen som besøkte Havbassenget i anledning næringsseminaret mellom Island og Norge.

Jobber du med brannsikkerhet? Bidra til vår forskning for tryggere bygg og bli med på en kort spørreundersøkelse!

Fangsten av den ene arten må ikke gå ut over den andre. Og vi må alle bidra med kunnskapen slik at dette kan bli mulig å gjøre.

Et samarbeid mellom afrikanske og europeiske forskere viser hvordan storbyer i Afrika kan elektrifisere privat transport ved hjelp av solenergi og strategisk planlegging.

Skiftelokomotiv som går på diesel, kan elektrifiseres. Da sparer vi både CO₂-utslipp og den totale energibruken reduseres betydelig, viser ny studie.

Cartesian er Norges kandidat til den nyopprettede prisen Nordic Innovation Award. Prisen skal fremheve bedrifter som utvikler løsninger for en mer bærekraftig fremtid og deles ut i København 10. april.

Matindustri må skyves fremover i kraftkøen. Ellers blir det umulig å nå regjeringens mål om at Norge skal bli mer selvforsynt med bærekraftig laksefôr.

En ny veileder fra SINTEF beskriver valg og drift av overvannsløsninger i boligstrøk. Den kan også brukes av personer uten fagbakgrunn.

FME InterPlay, som er et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi, hadde et offisielt oppstartsarrangement for konsortiemedlemmer og partnere i Trondheim i går.

Ved fangst av CO₂ fra industrielle kilder brukes et fangstmiddel, oftest noe som kalles aminsolventer. Nå gir en ny rapport retningslinjer for hvilken solventteknologi industrien bør velge.

Dersom politikerne går for veiprising, vil teknologien raskt kunne være på plass i alle kjøretøy i Norge.

KI har blitt et verktøy som stadig flere bruker til å lage både tekst og bilder. Men KI kan også hjelpe et presset helsevesen.

Nettselskap, kraftprodusenter og teknologiutviklere jobber sammen med klyngen Energi i Nord, Berlevåg kommune og SINTEF Energi for å løse utfordringer med lav kapasitet i strømnettet i Øst-Finnmark.

Kun fem prosent av små fiskebåter kjøler fangsten om bord.  Det til tross for at temperatur spiller en avgjørende rolle når det kommer til kvalitet og holdbarhet.

Vi trenger en byggenæring som etterspør satsing på forskning fra våre politikere. Og som blir med selv.

Da forskere satte eytracker og pulsmåling på bussjåførene ble de overrasket. Å være bussjåfør stiller høye krav til kognitive ferdigheter og emosjonell stabilitet.

Hæ? Styrer dere undervannsroboten med en gaming-kontroller? Syvendeklassingene ble overrasket da de fikk være robotforskere hos SINTEF.

En ny membranteknologi, så lett og tynn at den får et A4-ark til å framstå som tykk papp, har sett dagens lys i hydrogenlaboratoriet.

En ny studie viser at bruk av karbonfangst i sementproduksjon kan redusere klimautslippene fra byggeprosjekter betydelig.

Norske etater oppmuntres til å bruke de amerikanske tek-gigantenes skytjenester, fremfor egne datasentre og skytjenester. Her er et forslag som vil øke selvstendigheten og dermed beredskapen vår.

Når vinduene blir større, blir renhold en mer komplisert oppgave, også i private hjem. Trygg vindusvask er et krav i TEK, og vi i SINTEF blir stadig kontaktet for å vurdere om kravet er innfridd.

Solcelleanlegg på flate kompakte tak blir stadig vanligere, men krever nøye planlegging og samhandling mellom flere fagmiljøer.

Å nå utslippsmålene i Norge, Europa og globalt er umulig uten karbonfangst og -lagring (CCS). For å oppnå netto null må CCS skaleres fra millioner til milliarder av tonn. FME gigaCCS har som mål å legge til rette for denne utviklingen og støtte...

Hvor sikre kan vi være på at USA vil gjøre en ny innsats for verden hvis en fugleinfluensa-pandemi treffer oss i morgen?

Flere selskap hopper av verdens største eksperiment: hjemmekontoret. Men det er ikke så lurt, viser ny forskning.

Det internasjonale teknologikappløpet tilspisser seg. I skvis mellom stormaktene trommer nå Europa sammen til felles styrkeløft, og nylig åpnet kompetansesenteret CC-NorChip i Norge.

Norsk vannkraft gir stabilitet i kraftmarkedet, men jevnere strømforbruk i norske bygninger kan påvirke kraftproduksjonen til vannkraften, viser en ny SINTEF-studie.

I 2050 må infrastrukturprosjekter være naturpositive, kunne inngå i sirkulære verdikjeder og benytte klimapositive materialer. Det er hovedbudskapet i det nye veikartet for norsk infrastruktur mot 2050.

VERBENA er et nettbasert verktøy som hjelper kommuner, rådgivere og private aktører i arbeidet med klimatilpasning og naturbaserte løsninger. Plattformen er gratis å bruke og tilgjengelig for alle.

Hvordan påvirket covid-19 Norge og livene våre? Forskere vet mye om det som endret seg, og om det som ble nøyaktig det samme etterpå.

Vi treng vindauge for dagslys og utsyn. 20 år med testing viser forbetringar, men regntettheit er framleis ei utfordring i norsk klima.

Slik lagring blir avgjørende om vi skal stagge klimaendringene, som allerede koster oss enorme pengesummer og skaper lidelser for mennesker og dyr.

Stål er en grunnleggende byggestein i det moderne samfunnet, brukt i alt fra broer og bygninger til biler og elektronikk.

Norges status som foregangsland på bærekraftig produksjon får et løft når NTNU og SINTEF samler sine fagmiljøer i et nytt bygg på Gløshaugen i Trondheim. Nye, oppgraderte laboratorier skal hjelpe norsk og europeisk industri gjennom en svært...

Unge voksne med nedsatt arbeidsevne hadde god nytte av fire uker med tverrfaglig og døgnbasert rehabilitering. Stikkord: individuell tilpasning og et støttende fellesskap.

Vi må forberede oss på å stå lengre i arbeid. Med tre grep skaper bedrifter og ansatte de beste forutsetningene sammen.

Visste du at CO₂ er en gass som oppfører seg spesielt? Det er en utfordring for rørene når klimagassen skal transporteres.

Grønn plattform-prosjektet WindRise skal bidra til å realisere bærekraftige og kostnadseffektive løsninger for storskala utplassering av understell for havvind.

I dette laboratoriet dyrker forskere framtidas mat: Her gror de kjøtt ved hjelp av tare – uten å gå veien innom et dyr.

Bruken av fossile brensler og de resulterende klimagassutslippene fra sjøtransport må reduseres så raskt som mulig for å oppnå et klimanøytralt samfunn innen 2050.

Norske kommuner henger etter med klimatilpasning av eksisterende bygninger. Nå håper forskere i SINTEF at et bedre verktøy, kunnskap og praksisfellesskap kan være til hjelp.

Norske kommuner vil trenge mange flere omsorgsplasser for personer med demens i årene som kommer. Hvordan bør disse utformes?

Snøkanoner og kunstig snø kan høres både naturstridig og klimafiendtlig ut. Men i en mildere og regntung fremtid kan kunstsnø være en bærekraftig løsning, mener forskere.

Tenk deg at ledningen til huset ditt ikke bare skal tåle høy strømføring, vær og vind, men også saltvann, havstrømninger, temperaturendringer og store bevegelser. Dette er den store utfordringen når store, elektriske konstruksjoner til havs skal...

Ansvaret for å sikre eksisterende bebyggelse mot flom og skred skyves rundt, samtidig som risikoen for naturskader øker. Det har vi verken tid eller råd til.

Mens diskusjoner om geopolitikk og innovasjons-gap går høyt i Europa, kom statsministeren på besøk til SINTEF for å se internasjonalt ledende forskningsmiljøer som utvikler ny teknologi i samarbeid med partnere i næringsliv og universiteter både i...

SINTEF har analysert byggskader i 60 år, og kjenner tvistene som kan oppstå i kjølvannet av en skade. Vår erfaring er at en grundig og nøytral sakkyndig vurdering kan hindre unødvendig eskalering av konflikten.

Målet er at vi skal slippe både ladeangst og miljøbekymringer. Nå har forskere laget «oppskriften» for hvordan det gjøres.

Torsdag besluttet Stortinget å åpne for utbygging i vernede vassdrag. Fallgruve nummer én er å vurdere de vernede vassdragene hver for seg – da kan mye verneverdig natur gå tapt.

Sammen med industrien skal forskere utvikle, teste og implementere løsninger for de mest ekstreme driftsutfordringene.

Gjennom EU-prosjektet INSECTEC.OCEAN, skal SINTEF Ocean hjelpe portugisiske INESC TEC med etableringen av et ‘Centre of Excellence’ for marin forskning og ingeniørvitenskap i Porto, Portugal.

FNs klimarapporter gir verdens mest omfattende vitenskapelige vurdering av klimaendringer, deres konsekvenser og mulige løsninger. Å bli valgt ut til å bidra er en anerkjennelse av forskerens internasjonale lederskap på sitt felt. Øyvind Skreiberg...

Norske forskere jobber med å utvikle utstyr som skal oppdage biomarkører i pusten. Dette kan bidra til å oppdage symptomer som KOLS raskere, og endre livet til millioner av mennesker som lider av sykdommen.

Samarbeidsprosjektet skal få fortgang på CCUS-satsningen i Nord-Norge ved å se på best mulige løsninger for CO₂-transport og lagring fra viktige utslippskilder.

Vi må tenke mer på samspillet mellom arkitektur, pedagogikk og ulike former for læringsarbeid når vi planlegger nye skoler, konkluderer forskere.

Det europeiske partnerskapet SHAPE søker 15 deltakere til et spesialtilpasset og gratis opplæringsprogram som skal bidra til bærekraftige og rimelige boligløsninger i hele Europa.

Et samarbeid mellom SINTEF og GK viser at det er mulig å kutte så mye som 33 prosent av energibruken med smart varmestyring. Systemet baserer seg blant annet på data om fremtidige strømpriser og vær.

Forskningsprosjektet SKARV, ledet av SINTEF Energi, ble i går offisielt startet. Målet er å redusere kollisjoner mellom fugler og vindturbiner samtidig som kraftproduksjonen opprettholdes. Prosjektet er en spin-off fra FME NorthWind og vil vare fra...

Deltakelsen på årets TEKSET var rekordhøy og viser at oppdrettsnæringen har behov for en arena for faglig utbytte og som diskusjonsarena. Årets tema var ulike krav for en bærekraftig utvikling av settefisknæringen.

Når en krise oppstår rammes enkeltpersoner, lokalsamfunn og kritiske systemer. SINTEF deltar nå i et stort forskningsprosjekt med mål om å gjøre befolkning og myndigheter bedre rustet for å håndtere kriser som kan oppstå i en urolig verden.

Det EU-finansierte prosjektet ELECTRA utvikler innovative løsninger for å akselerere overgangen til en klimanøytral industri, med særlig fokus på de energiintensive sektorene sement-, kalk- og papirproduksjon.

EU Horizon-prosjektet LOWNOISER, på 6,3 millioner euro, skal arbeide for å beskytte marine økosystemer mot støyforurensning under vann fra skip. SINTEF Ocean leder to av arbeidspakkene.

42 partnere fra hele bransjen skal de neste åtte årene jobbe sammen i forskningssenteret SecurEL for å utvikle strømnettet slik at det tåler nye utfordringer og kan bidra til at vi har et netto nullutslippsamfunn i 2050.

Verden trenger mer av de verdifulle næringsstoffene som finnes i slo, lever og rogn. Samtidig kastes mye av dette råstoffet på havet. Det er det god grunn til å slutte med.

Renholdsrutinene på RAS-anlegg og brønnbåter fører til mindre smitte - så lenge det gjøres. Utfordringen er at ledelsen må gi tid til renholdet og gjøre overflatene tilgjengelige for vask.

4. februar 2025, Trondheim: I dag signerte Statnett og SINTEF en strategisk samarbeidsavtale på SINTEF Energy Lab. Avtalen markerer et forsterket samarbeid mellom de to partene innen forskning og teknologisk utvikling for å sikre et mer robust og...

Hvilke lover og forskrifter gjelder for brannsikkerhet i eksisterende bygninger? Hvilket ansvar har bygningseier? Dette er noen av spørsmålene Byggforskserien gir svar på.

Arbeidsmiljøet og sikkerheten for minoriteter som jobber på sjøen må styrkes. Basert på et forskningsoppdrag har likestillingssenteret KUN og SINTEF en rekke anbefalinger om forbedringer i sjøfartsnæringen.

I fjor ble det rapportert om totalt over 90 000 vannskader i Norge. Byggefeil og klimaendringer får skylden. Nå vil SINTEF ha endring.

De ser ut som små celleklumper – men er i praksis ørsmå nyrer, dyrket fram i laboratoriet av forskere. Den nye teknologien gir oss mer nøyaktige svar på hva kroppen vår tåler av medisiner og miljøgifter og trumfer dyreforsøk.

Mikrohus er miljøvennlige og gir frihet, men det finnes også noen barrierer før potensialet kan innfris. SINTEF etterlyser nå gode ideer.

På kort sikt koster det riktignok litt å gå foran, men den største kostnaden er allerede tatt av kommunene.

Onsdag 15. januar var det offisiell åpning av Factor 47 og pilotlinjen fra BatNet – en produksjonslinje for testing og utvikling av industri 4.0-konsepter med utgangspunkt i systemindustrien på Kongsberg.

Det vil ofte lønne seg for grunneier å vente på at kommunen og/eller staten tar regningen.

Gründerne er ikke i tvil om hvor de vil teste sin nyeste oppfinnelse. Nå håper de på gode resultater i Havbassenget så drømmen kan settes ut i livet.

Fra utviklingen av airbag, karbonfangst og pasientregistre til mobilteknologi som binder verden sammen – SINTEF har i 75 år vært en drivkraft bak teknologi og innovasjon som preger hverdagen vår.

– Sammen skal vi jobbe for at Norge er klar når kvantebølgen kommer, sier Trond Runar Hagen, konserndirektør i SINTEF Digital.

Børstemark og soldatfluelarver kan vokse på slam fra oppdrett og bli til proteinrikt fôr for fisk og husdyr. Men giftige stoffer kan bli med i loopen. Nå vet forskere mer om hvilke stoffer vi må holde øye med.

Japan og Norge har mye til felles til tross for den store avstanden. En fellesnevner er lange kystlinjer og dypt vann, noe som betyr at havvind, i hvert fall delvis, må være flytende.

Lumske bakterier kan skape bry for sprinklerbølgen som nå ruller inn over Norge, om de ørsmå organismene ikke tas på alvor.

Forskningssenteret Zero Emissions Metal Production (FME ZeMe) skal utvikle løsninger som bidrar til en karbonnøytral metallindustri i Norge innen 2050.

EERA DeepWind 2025-konferansen for forskning og innovasjon innen havvind er avsluttet etter tre dager med innsiktsfulle diskusjoner, presentasjoner og nettverksbygging i Trondheim.

Langt nede under jordoverflaten finnes det en energikilde med et stort og evig potensial: Jordvarme. Men de kreftene som finnes i det brennhete og ugjestmilde dypet må temmes. Nå vet forskere hva som må til.

RenewHydro ble lansert denne uka. Forskningssenteret skal ta vannkrafta til et nytt nivå.

Revolusjonerende plattform for in vitro-diagnoser går hele veien fra forskningslaboratoriene til verdensmarkedet når franske bioMérieux kjøper SpinChip Diagnostics, som ble etablert av SINTEF i 2012.

Om bare elkjøretøy var lettere, ville de vært mer energieffektive også. Det vil selvsagt forskere få til. Med aluminium.

Forskere fant store ulikheter i brannsikkerheten da de undersøkte batterirom. I verste fall kan slike rom være en brannfelle. Nå etterlyser SINTEF nasjonale retningslinjer.

Strømpriser, utenlandskabler og mer kraftproduksjon debatteres igjen. Kortsiktige tiltak prioriteres foran varige grep. Det er på tide å bruke energien smartere og utnytte potensialet i byggene våre.

Metoden har hjulpet flyprodusenter, romfart og helseindustri. Nå peker 3D-printing seg ut som et lovende fremtidig verktøy også for aktører som forvandler vann og strøm til hydrogen.

Lang og bred erfaring er nyttig både når man skal finne årsaken til en byggskade og løse problemet.

Et veldig ineffektivt forhandlingssystem – det er hovedinntrykket etter klimatoppmøtet i Baku. Gjenreising av tilliten til dette systemet må bli jobb nummer en for den neste konferansen.

Et EU-finansiert prosjekt har som mål å produsere silisium og mangan bærekraftig ved å bruke fornybart hydrogen og gjenbruke karbon.

Veilederen, som er utarbeidet av SINTEF i samarbeid med både offentlige og private aktører, vil gi enklere prosjektering og økt kompetanse hos byggherrer som skal velge løsning.

Elektrifiseringen av havbruksnæringen er i gang, men batterikapasiteten på hybride lokalitetsbåter og servicefartøy utnyttes ikke optimalt. Kartlegging av energibruk og bedre beslutningsstøttesystemer kan kutte både kostnader og utslipp.