Å komme i gang med rutiner for god tannhelse i ung alder, er en stor fordel for den totale helsa vår. Men hvordan får vi til det? Helsedirektoratets løsning er såkalte motiverende intervju. Men fungerer ordningen godt nok? Det har et forskerteam sett på.
Kun halvparten mestrer metoden
Majoriteten av tannhelsepersonell her til lands har fått opplæring i å utføre motiverende intervju med barn og unge. Men bare rundt halvparten er komfortabel med å utføre metoden, viser ny forskning.
Motiverende intervju er en samtaleteknikk som blir brukt når man skal hjelpe noen å endre atferd.
– Vi ser at det er et gap mellom å ha teoretisk forståelse for metoden og det å sette den ut i praksis. I tillegg er det mye som tyder på at det kreves hyppige samtaler for å lykkes, som er vanskelig å oppnå med flertallet av pasientene, sier SINTEF-forsker Eva Lassemo.
Hun har forsket på intervjumetoden, og spør seg om den egentlig er egnet slik den brukes i dag.
Forebygging er god tannhelse
I forskningsprosjektet Care4YoungTeeth har Lassemo og et forskerteam spurt 98 tannpleiere og tannleger i Trøndelag om erfaringene de har med motivasjons-intervju.
– Dette er en samtaleteknikk tannhelsepersonell skal bruke for å hjelpe barn og unge å ta bedre vare på tennene sine. Dette er viktig, ettersom det har mye å si hva hver enkelt gjør i det daglige for hvordan helseutfallet blir. Det er det pasientene gjør som påvirker sykdomsutviklingen, sier Lassemo.
Forskeren understreker at dersom vi skal ha en mulighet til å utjevne forskjeller i tannhelse i befolkningen, må vi ha en helsetjeneste som er god på forebyggende arbeid. Det må jobbes målbevisst for å endre dårlige tannhelsevaner, særlig blant ungdom.
Tannhelse er lik helse
SINTEF-forskeren forteller at det er veldig ulik praksis i mange hjem, og det finnes mange andre utfordringer for tannhelsen vår.
– Mange pusser ikke ofte nok, ikke lenge nok, bruker ikke tanntråd og fluor, drikker for mye syreholdig drikke eller får syreskader fordi de pusser tenner på feil tidspunkt.
Å få til gode tannhelserutiner tidlig er viktig, presiserer Lassemo.
– Både fordi det er kjedelig å ha vondt i tennene og fordi de skal vare livet ut. Det er ofte snakk om irreversible skader. I tillegg henger tennene i hop med resten av kroppen. Sykdom i munnhulen vil påvirke hele pasienten på sikt.
- Les også: Den uløste gåten om barns dårlige tenner
Har ikke nok tid til rådighet
Motiverende intervju skal altså nettopp motivere til endring, og er derfor dialogbasert.
– Metoden er ikke et fast oppsett med innlærte replikker, men går ut på å endre atferd uten å legge ord eller meninger i munnen på dem. De må skjønne det selv, sette ord på det og forplikte seg overfor seg selv, forklarer Lassemo – og legger til:
– Det fungerer dårlig om tannhelsepersonell bare sier «det er viktig å pusse tennene», for det vet sannsynligvis ungdommen fra før. Det gjelder å få i gang en motiverende samtale, men mange tannpleiere og tannleger sliter altså med dette. De føler at de verken har god nok tid i løpet av en konsultasjon eller at de treffer pasienten hyppig nok til å kunne påvirke atferden.
Trenger oppfølging over tid
Lassemo mener det er mye som tyder på at det er behov for en kontinuitet i dialogen med barne- og ungdomspasientene for at motiverende intervju skal ha god nok effekt.
– Dessverre er dette vanskelig å oppnå slik praksis er i dag, sier hun.
18 prosent av tannlegene og 16 prosent av tannpleierne som deltok svarte at de føler at de feiler som tannhelsepersonell når ungdom ikke følger deres rådgiving.
– Enten bør opplæring, veiledning og trening gjøres enda bedre, slik at alt tannhelsepersonell blir gode på motiverende intervju, ellers bør vi se på andre metoder for å forbedre vår evne til å ta vare på tennene våre, konkluderer forskeren.
- Her finner du link til den vitenskapelige publikasjonen i Springer: Dental professionals’ views on motivational interviewing for the prevention of dental caries with adolescents in central Norway
