Til hovedinnhold
Norsk English

Ingen kan skape KI-milliarder uten mikrobrikker

Mikrobrikker er en av Taiwans viktigste eksportartikler. Bildet er fra den årlige Semicon-konferansen i Taipei i september 2022. Foto: Kristoffer Rønneberg/Aftenposten/NTB
Mikrobrikker er en av Taiwans viktigste eksportartikler. Bildet er fra den årlige Semicon-konferansen i Taipei i september 2022. Foto: Kristoffer Rønneberg/Aftenposten/NTB
Skal Norge lykkes med å skape verdier for milliarder med kunstig intelligens, må vi satse mer på teknologien og maskinene som skal gjøre jobben.

Potensialet i såkalt «generativ kunstig intelligens» var et viktig punkt på agendaen da landets fremste ledere og samfunnstopper var samlet på NHOs årskonferanse i starten av januar. Der ble det vist til at KI vil kunne skape verdier for 2000 milliarder kroner i Norge frem mot 2040, ifølge Samfunnsøkonomisk analyse.

Dagen etter konferansen skriver DN at «verdens viktigste ukjente selskap kan gi oss en global økonomisk katastrofe», og refererer til Taiwanske TSMC. De produserer en svært stor andel av verdens mest avanserte mikrobrikker.

Disse sakene henger sammen, men det er tilsynelatende få som snakker om det.

Ingen KI uten mikrobrikker og sensorer

Vi i SINTEF savner et viktig perspektiv i den offentlige diskusjonen.

Det blir ingen kunstig intelligens uten mikrobrikker og sensorer, fordi:

  • Kunstig intelligens krever store mengder data for å gjennomføre avanserte utregninger.

  • Data innhentes av sensorer, bestående av mikrobrikker, som kan måle alt fra vannkvalitet og strømforbruk, til gassutslipp, blodtrykk og virus.

  • All digitalisering krever hardware, altså datamaskiner. De er fulle av mikrobrikker.

Teknologi gir konkurransefortrinn

Mikrobrikker er strategisk viktige i næringer fra helse til energi, industri, havbruk, transport og forsvar. Brikkene finnes i alt vi benytter av moderne teknologi.

I dag produseres 90 prosent av verdens mest avanserte mikrobrikker i Taiwan, noe som utgjør en ekstrem sårbarhet for oss alle. Dersom Taiwan lammes, ved invasjon av Kina eller en naturkatastrofe, kan den globale verdiskapingen falle med over ti tusen milliarder dollar på ett år, skriver DN.  

Ikke så mange er klar over at Norge har en viktig rolle i dette spillet.

Norske miljø på rekke og rad

Vi har bedrifter som Kongsberg Gruppen, Tomra og Equinor, som er blant verdens mest avanserte brukere av sensorer og mikrobrikker. Vi har også en viktig norsk mikrobrikke-industri, som omsetter for 10 milliarder kroner årlig, fordelt på nærmere 2000 arbeidsplasser.

I Trondheim ligger hovedkontoret til et av Europas største selskap innen design av mikrobrikker, Nordic Semiconductor. De er helt avhengige av produksjon utenfor Norge.

Det finnes også et produksjonsmiljø for avanserte sensorer med lang historie i Horten. Blant disse er Safran Sensing Technologies, den eneste bedriften som produserer sine egne mikrobrikker i Norge.

I tillegg til dette har vi SINTEF MiNaLab i Oslo. Der driver vi forskning i verdensfronten, samtidig som vi utvikler og produserer innovative mikrobrikker og sensorer for kunder innen nasjonal og utenlandsk industri, i tillegg til å levere til forskningsmiljøer.

Milliarder investeres i USA og Kina  

Mange norske oppstartsbedrifter har også sitt utspring i forskningsmiljøene ved NTNU, UiO, USN og SINTEF. I tiden fremover forventes en kraftig vekst innen avanserte sensor- og mikrobrikkebaserte løsninger, som del av digitaliseringen av samfunnet.

Under pandemien fikk verden merke hvor avhengige vi er av Taiwans produksjon. Da førte en global leveringskrise på mikrobrikker blant annet til at seks millioner biler ble satt på vent. Også i Norge ble industrien hardt rammet.

Denne sårbarheten er bakgrunnen for det som kalles «The Chip War» mellom USA og Kina, og årsaken til flere milliarder dollar i nye investeringer de siste årene.

Også EU satser stort

Også Europa er på ballen. EU planlegger å mobilisere 43 milliarder euro (!) gjennom initiativet som kalles «The European Chips Act». Det er en stor dugnad med mål om å doble egen produksjonskapasitet, sikre konkurransekraft og ta tilbake teknologilederskap.

Her er det viktig at Norge følger med. I likhet med andre nasjoner har også vi mistet kritisk innsikt og kontroll på underliggende teknologier de siste ti-årene.

Norge er en storbruker av teknologi

Under NHOs årskonferanse ble det sagt at Norge henger etter i den digitale utviklingen. Der snakket man mest om kompetanseutvikling. Mitt anliggende er at vi ikke kommer langt nok uten at våre myndigheter også satser på teknologisk infrastruktur.

Vi i SINTEF mener at Norge, som en storbruker av teknologi, må ta større del i den underliggende teknologien bak bruk av kunstig intelligens.

Det er nødvendig med et nasjonalt løft innen forskning, innovasjon og infrastruktur for utvikling av spesialiserte mikrobrikker og sensorer. En målrettet satsing vil gi oss økt forsyningstrygghet, konkurransefortrinn og bidra til grønnere digital omstilling.

Skal vi lykkes med å ta i bruk potensialet i kunstig intelligens, kan vi ikke overse betydningen av teknologien som skal gjøre jobben.

Innlegget ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 11. januar 2024 og gjengis her med DNs tillatelse.

Utforsk fagområdene

Kontaktperson