Til hovedinnhold
Norsk English

Utvikler ny kur mot lungekreft

Lungekreftpasienter har dårlige prognoser. Men teknologien bak de nye kovid-vaksinene kan gi oss mer treffsikker og mindre skadelig behandling av lungekreft. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Lungekreftpasienter har dårlige prognoser. Men teknologien bak de nye kovid-vaksinene kan gi oss mer treffsikker og mindre skadelig behandling av lungekreft. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Lungekreft er en av de farligste krefttypene. Behandling finnes, men er krevende, og i underkant av 30 prosent overlever. Men mRNA-teknologi gir håp om å redde flere, fordi den rammer kreftcellene på en helt ny måte.

I overkant av 3300 personer får lungekreft årlig i Norge. Det er den nest hyppigste kreftformen hos både kvinner og menn, etter bryst- og prostatakreft. For begge kjønn er lungekreft den kreftformen som forårsaker flest dødsfall, ifølge Store medisinske leksikon.

– Behandling mot lungekreft er ofte vanskelig på grunn av svulster som ikke reagerer på stråling eller cellegift, og prognosene for overlevelse er dårlige selv om pasienten får den beste behandlingen som finnes i dag, sier SINTEF-forsker og prosjektleder Francis Combes i SINTEF Industri.

– Jeg vil gå så langt som å kalle dette en banebrytende teknologi i moderne medisin.

Mer målrettet og mer effektiv

Det han og kollegene jobber med gir nå nytt håp: De jobber med å forbedre leveringen av såkalt terapeutisk mRNA til cellene for å behandle lungekreft. Medisineringen blir da mer målrettet og dermed mer effektiv. Som leser har du sikkert hørt at mRNA-teknologien er en sentral del av Covid-vaksinene.

Men først en liten repetisjon av hva mRNA egentlig er:

M-en står for messenger, og RNA er betegnelsen på en gensekvens – eller rettere sagt kroppens midlertidige kopi av gensekvensen. Dette molekylet en del av gensystemet vårt som gir beskjeder til cellene våre om å danne bestemte proteiner. I prinsipp kan man bruke dette systemet til å få kroppen til å danne alle de proteinene den mangler eller trenger. Når jobben er gjort vil mRNA-molekylet deretter forsvinne naturlig.

I Covid-vaksinene blir derfor mRNA brukt til å få kroppen til å danne et av proteinene i viruset, slik at man ikke trenger å injisere selve viruset. Muligheten til å bruke mRNA i medisinsk sammenheng er ganske ny, og teknologien åpner for behandling av en rekke sykdommer:

– Jeg vil gå så langt som å kalle dette en banebrytende teknologi i moderne medisin, sier SINTEF-forsker Francis Combes. mRNA-teknologien gjør produksjonen av medisiner raskere og billigere fordi vi i praksis bare må endre mRNA-sekvensen for å lage ett nytt protein som kroppen mangler eller har bruk for.

Modell av hvordan mRNA brukes som kreftbehandling i mus.

Figuren viser en mus med lungesvulster. Intravenøs injeksjon av terapeutisk mRNA i nanopartikler fører til en bred fordeling av medisinen i hele kroppen. Dette kan gi bivirkninger fordi mRNA-et også påvirker friske celler. I prosjektet TASETRA utvikles molekylære mekanismer som bare aktiverer mRNA-et i kreftcellene, slik at friske celler forblir upåvirket.

Med en gang mRNA-delen «invaderer» en kreftcelle, blir mRNA-et omdannet til et protein som uskadeliggjør kreftcellen.

Skreddersyr formen på medisinen

Fagfeltet kalles nanomedisin, og nå jobber forskerne på SINTEF og over hele verden med å kapsle mRNA inn i lipid nanopartikler. Lipider er små fettmolekyler som fungerer som en slags koffert for det aktive stoffet. Disse lipidene aksepteres av kroppen vår, og har i tillegg evnen til å slippe ut det aktive stoffet de inneholder. Dette åpner for at vi kan transportere det aktive mRNA-et inn i kroppen, og til et egnet sted der det kan gjøre jobben sin.

Det er nettopp dette forskerne på SINTEF jobber med. Målet er å få medisinen trygt inn til kreftcellene hvor den kan virke lokalt og så effektivt som mulig. Navnet på prosjektet er TASETRA, som er en forkortelse for (TArgeting by SElective TRAnslation). Og denne selektive forandringen – eller oversettelsen, handler om formen på selve mRNA-et:

Litt forenklet kan det forklares som et tredimensjonalt puslespill der to brikker hører sammen. Den ene brikken er kreftcellen, mens den andre er medisinen. Når de to veves inn i hverandre kan medisinen angripe svært effektivt.

– Den terapeutiske delen av mRNA-sekvensen er utformet på en spesiell måte, slik at den bare kan virke på kreftcellene i pasientens lunge. De friske cellene blir ikke påvirket, selv om de tar opp mRNA’et. Med en gang mRNA-delen «invaderer» en kreftcelle, blir mRNA-et omdannet til et protein som uskadeliggjør kreftcellen, forklarer SINTEF-forskeren.

Forskerne bruker altså molekylenes fysiske struktur for å angripe de farlige cellene.

Gir håp for flere behandlingsformer

Klarer forskerne å fullføre dette prosjektet, kan resultatet om noen år bli en medisin som retter seg mot et bredt utvalg av kreftceller – men kanskje også mot andre sykdommer.

– TASETRA-prosjektet gir oss et verktøy som gjør det mulig å skreddersy en medisin som kan virke mot spesielle vevstyper og celletyper i kroppen gjennom mRNA-ets kode, sier forsker Francis Combes i SINTEF.

Men først står altså en kur mot lungekreft på forskernes liste.

Fakta:

Prosjektnavn: Targeting lung cancer cells by selective translation of mRNA therapeutics, "TASETRA" in short.

Prosjektet er et såkalt "Researcher Project for Scientific Renewal" (RCN FRIPRO).

Budsjett: 12 MNOK. (Desember 2021 – 2025)

Prosjektledelse: SINTEF Industri, Institutt for bioteknologi og nanomedisin