Til hovedinnhold
Norsk English

Urolige tider krever smartere mobilitet

Vi må sørge for smartere og mer kunnskapsbasert samferdselsutbygging i Norge. Bildet er fra byggingen av ny E39 mellom Kristiansand og Mandal. Foto: Nils Bernt Ringe / Nye Veier AS
Vi må sørge for smartere og mer kunnskapsbasert samferdselsutbygging i Norge. Bildet er fra byggingen av ny E39 mellom Kristiansand og Mandal. Foto: Nils Bernt Ringe / Nye Veier AS
Det er på tide med et reelt forsknings- og innovasjonsløft.

Dette er et debattinnlegg som først ble publisert på tu.no. Det gjengis her med tillatelse.

– I lys av Ukraina-krigen må vi se på nivået av samferdselsinvesteringer, sier statsministeren. Forskning og innovasjon i transportsektoren kan bidra til å spare penger og akselerere grønn omstilling. Det er på tide med et reelt forsknings- og innovasjonsløft.

Årlig bruker den norske stat milliarder av kroner på ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. Bare i år bevilget regjeringen i overkant av 40 milliarder til forskning i statsbudsjettet. Men én sektor henger kraftig etter – nemlig transport. Det betyr tapte muligheter for klimaet og samfunnet og fare for feilinvesteringer.

Politikerne har satt mange ambisiøse mål for transportsektoren for at landet skal bindes sammen og skape livskraftige lokalsamfunn. Trafikksikkerheten må økes. Det skal kuttes utslipp. Verdifull natur må tas vare på, og infrastrukturen må kunne tåle klimaendringer. Samtidig må vi få mer og bedre mobilitet for fellesskapets penger. Krigen i Ukraina har gjort at de økte råvareprisene, som kom med pandemien, har eskalert videre. Det betyr at det er mye dyrere å bygge vei og bane i Norge nå enn for få år siden. De offentlige budsjettene er under press også som følge av krigen i Ukraina. Derfor må vi sørge for smartere og mer kunnskapsbasert samferdselsutbygging i Norge.

Skal vi lykkes med dette, vil mer midler til forskning, utvikling og innovasjon være avgjørende – enten det handler om gjenbruk og gjenvinning av byggematerialer, ny teknologi, nye mobilitetsløsninger eller smarte utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsløsninger for vei og bane.

Store investeringsplaner, lite forskning

I Nasjonal Transportplan (NTP) 2022–2033 skal det brukes rundt 1200 milliarder kroner over tolv år. Da er det viktig at hver eneste krone brukes klokt. Paradokset er at til tross for disse enorme investeringsplanene og påfølgende fare for feilinvesteringer, er det kun bevilget smuler til forskning og teknologiutvikling på området. Kun 1,2 promille, det vil si 120 millioner kroner, er årlig satt av til NTP-relatert forskning, innovasjon og pilotering.

Forskningsinnsatsen til transportsektoren står rett og slett ikke til troende sammenlignet med politikernes festtaler. Dessuten står transportsektoren alene for nesten en tredjedel av Norges klimagassutslipp. Dermed blir paradokset enda større når det ikke satses mer på forskning og innovasjon innen denne sektoren.

Et budskap som ikke kan misforstås

At det er behov for et kraftig forskningsløft innen transport, burde ikke komme som en overraskelse på politikerne. Allerede i 2019 fikk Samferdselsdepartementet overlevert ekspertrapporten Transport21. Denne rapporten pekte blant annet på at Norge mangler forskningsprogrammer med fokus på store, sektorovergripende løsninger. Anbefalingen var klar: Forskningsinnsatsen må opp, og da helst som en større andel av kostnadsrammen i NTP.

Samme år som Transport21 kom med sine råd, leverte Ekspertutvalget for teknologi og fremtidens transportsystem sine anbefalinger. Et viktig råd var å utvikle kunnskap og teknologi som gir nullutslipp og et bærekraftig kostnadsnivå. Budskapet kan ikke misforstås:

«Bare gjennom en systematisk og målrettet satsing på anvendt forskning, utvikling og innovasjon, vil vi kunne realisere de gevinster og løsninger som den raske teknologiske utviklingen åpner for og fullt ut legitimere transportsektorens store betydning for samfunnet.»

Må finne løsningene for å nå målet

Vi forstår selvsagt at politikerne har tøffe prioriteringer foran seg. Særlig nå i de urolige tidene vi befinner oss i.

Skal vi lykkes med å nå de ambisiøse målene, er en kraftig satsing på øremerket forskning, kunnskaps- og teknologiutvikling helt avgjørende for å utvikle sektoren videre til det bedre. Det må reflekteres både i vesentlig større økonomisk satsing i statsbudsjettet og politiske mål og prioriteringer i den kommende langtidsplanen for forskning og utvikling.

Hvordan skal vi ellers klare å kutte utslipp, bevare verdifull natur og samtidig binde landet sammen med tryggere, smartere, bedre og billigere mobilitetsløsninger?

Debattinnlegget er skrevet av
Siri Hunnes Blakstad, konserndirektør i Sintef Community
Liv Kari Skudal Hansteen, adm. dir. i RIF – Rådgivende Ingeniørers Forening
Are Kjensli, adm. dir. i NHO Logistikk og Transport
Stein Lier Hansen, adm. dir. i Norsk Industri
Ove Guttormsen, adm. dir. i Nelfo
Nina Solli, adm. dir. i BNL – Byggenæringens Landsforening
Ivar Horneland Kristensen, adm. dir. i Virke
Bernt Reitan Jenssen, adm. dir. i Ruter
Håkon Volldal, adm. dir. i Q-Free

 

Innlegget ble først publisert på tu.no og gjengis her med tillatelse.

Utforsk fagområdene

Kontaktperson