Til hovedinnhold
Norsk English

Skal forske frem verdens sunneste chipspotet på Frosta

Ifølge entusiaster er poteter dyrket langt nord en av verdens beste råvarer. Nå skal den bli enda sunnere. Foto utlånt av Trøndersk mat og drikke.
Ifølge entusiaster er poteter dyrket langt nord en av verdens beste råvarer. Nå skal den bli enda sunnere. Foto utlånt av Trøndersk mat og drikke.
Hvilken potet lager det beste potetgullet? Det skal Produsentpakkeriet, Frostachips og SINTEF finne ut. Et viktig mål er å unngå det helseskadelige stoffet akrylamid.

Erfaringen fra arbeid med kuldeteknikk, frysing, lagring og kjøling innenfor sjømatproduksjon har gradvis blitt tatt i bruk til frukt- og grønnsakslagring. Nå skal  kompetansen brukes til å produsere verdens beste chipspotet på Frosta utenfor Trondheim. Forskerteamet består av Erlend Indergård, Solveig Uglem og Hanne Dalsvåg hos SINTEF. De sitter på kompetanse innenfor både bærekraft, sirkulærøkonomi og sjømatprosessering. 

– Samspillet mellom dyrkningsteknikk og lagring etter høsting er svært viktig med tanke på kvaliteten til potetchips. Lagringsstabiliteten for potet til chipsproduksjon påvirkes av en rekke faktorer, blant annet har forhold som for eksempel temperatur og fuktighet en avgjørende betydning for lagringsstabilitet og produktkvalitet, sier SINTEF-forsker Erlend Indergård, og forteller at ved fritering av poteter kan det dannes et uønsket stoff som heter akrylamid.

Stoffet er helseskadelig og å redusere akrylamidinnholdet i potetchips er et viktig mål. Potetsort, forhold under dyrking og lagring vil kunne påvirke dannelsen av akrylamid.

– I dette prosjektet skal vi identifisere risikoområder i verdikjeden for industripoteter som skal benyttes til chipsproduksjon. Vi er ikke kjent med at det har blitt gjort en tilsvarende risikovurdering tidligere, så prosjektet vil bringe ny kunnskap på bordet, sier prosjektleder og forsker Solveig Uglem.

Jakter på nye muligheter og ideér

Norge har en ekstra utfordring knyttet til sine kjølige vekstforhold, da dette gir høyere risiko for poteter med høyere sukkerinnhold. Dette kan i sin tur gi økt innhold av akrylamid i potetchipsen. Det finnes en del forskning på feltet, men spesielt med dette prosjektet er fokus på forhold i Trøndelag.

– Målet er en state-of-the-art for potetlagring i Trøndelag med fokus på risikoområder for industripoteter som skal benyttes til chipsproduksjon. Uteluftens betydning er viktig og tørre lagre i kystnære strøk, slik tilfellet er langs kysten av Trøndelag, kan gi utfordringer.

Et annet mål er å utvide dyrkningssesongen. Dette både å øke tilgangen til ferske råvarer og begrense lagringstiden. Forhåpentligvis vil prosjektet også føre til både nye muligheter og prosjektidéer, da det er ønskelig å få i gang et større hovedprosjekt etter dette som kan gå enda mer i dybden og med flere samarbeidspartnere, sier  Uglem.

– Temaet i prosjektet er interessant fordi kunnskapen som fremskaffes vil gi kunne bidra til å styrke Trøndelag som matregion gjennom flere ringvirkninger. For det første er dette et viktig prosjekt for å bidra til lokal produksjon basert på lokale råvarer. Riktig lagring av poteter er videre viktig i et helseperspektiv, gjennom lavest mulig mengde akrylamid i ferdig produkt, samt i et økonomisk perspektiv, gjennom arbeidsplasser og økt verdiskapning, sier hun.

Forskningsprosjektet er en del av Grønn Forskning som Oi! Trøndersk Mat og Drikke leder og finansieres av Distriktsforsk Trøndelag.