Til hovedinnhold
Norsk English

Reagerer kvinner og menn ulikt på varmestress?

Hete forhold: Når stadig flere kvinner rekrutteres til brannyrket er  det av stor betydning å finne ut om kvinner er mer utsatt for varmestress enn menn. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Hete forhold: Når stadig flere kvinner rekrutteres til brannyrket er  det av stor betydning å finne ut om kvinner er mer utsatt for varmestress enn menn. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Kvinner fryser lettere enn menn, ifølge vitenskapen. Men hvordan tåler kvinner varmestress i forhold til menn? Svaret kan bidra til bedre bekledning for brannkonstabler av begge kjønn.

Stadig flere kvinner går inn i brannvesenet. Det eksisterer allikevel lite forskningsbasert kunnskap om hvordan både menn og kvinner tolererer varme med tung beskyttelsesbekledning på kroppen.

–Varmetoleranse hos kvinner generelt er lite forsket på. Derfor har undersøkt om kjønnene reagerer ulikt på varmestress, sier Julie Renberg i SINTEF.

Forskningen er en del av prosjektet “Helserisiko og helseeffekter ved brannslokking.” (HERO). Prosjektet skal undersøke flere typer helserisiko som brannkonstabler utsettes for, som fysiologisk stress, og kreftfremkallende forbindelser i brannrøyk. Målet er å finne tiltak og løsninger som kan forebygge skader denne yrkesgruppen utsettes for.

Halvparten måtte kaste inn håndkleet

Renberg er arbeidsfysiolog og har ledet eksperimentene. I Arbeidsfysiologisk laboratorium hos SINTEF har 24 kvinner og menn i alderen 20-40 år stilt opp som frivillige forsøkspersoner. Fra før hadde de passert Arbeidstilsynets test for fysisk utholdenhet for røykdykkere. I laben har de blitt utsatt for varmestress som de fleste av oss helst vil unngå: Med sensorer som måler både hudtemperatur, kjernetemperatur og hjertefrekvens har de holdt ut på tredemølla i 40 varmegrader – med tungt og tett verneutstyr.

Arbeidsbelastning og svette ble også målt:

– Over halvparten måtte ut før det hadde gått en time. De ble rett og slett for varme og det var ikke forsvarlig å la dem fortsette. Kroppen klarte ikke å kvitte seg med nok varme og de mista mye væske via svette, sier forskeren.

Forsøk som måler varmestress i SINTEF-lab

I laben ble både hjerterate, kroppstemperatur og svetteutsondring målt da forskerne undersøkte om det var kjønnsforskjeller på varmestress. Her er en av de kvinnelige deltakerne godt i gang på tredemølla. Foto: SINTEF

Heteslag er en risikofaktor

Høy lufttemperatur kombinert med tungt arbeid og klær øker kroppstemperaturen og da også sannsynligheten for varmestress og til slutt heteslag. Varmestress kan redusere personens evne til å tenke klart og ta beslutninger. Det kan få fatale følger i en livsfarlig situasjon som en brann er.

Selv om svette er en fysiologisk respons som bidrar til at vi senker temperaturen i kroppen, hjelper det nemlig ikke å være en “god” svetter når man har på mye kl��r. Det er også store individuelle forskjeller på hvor mye vi svetter, uavhengig av kjønn.

– Klærne hindrer svetten i å fordampe, noe som er nødvendig for at svetten skal ha en kjølende effekt. Svetter vi mye, kan det være gunstig når vi har på lite klær. Men har man på seg tykk eller tett beskyttelsesbekledning, bidrar svetten nesten bare til at man mister væske og kan bli dehydrert. Vi så at den forsøkspersonen som svettet mest mistet 2 liter svette, mens den som svettet minst ga slipp på 0,5 liter svette. Det er ganske stor forskjell, sier Renberg.

Kvinnene klarte seg godt

Til tross for at tidligere studier har vist at kvinner kan slite litt mer i varmen når de jobber hardt iført lite eller lett bekledning, klarte de seg svært godt i disse forsøkene.

– Vi var veldig spent på resultatet, siden ingen hadde testet ut dette på kvinner tidligere. Men det vi så var at kjønn ikke hadde noen betydning. Begge kjønn tålte varmen like godt, eller dårlig om du vil. Men vi så at det var store individuelle forskjeller, sier forskeren.

Brannkonstabler bærer tungt utstyr opp trapp. De utsettes for mye varmestress.

Tøffe tak og varme klær. Her trener brannkonstabler fra Trondheim brann og redning. Foto: TBRT

Varmetoleranse-tester som denne kan brukes til å finne ut hvor godt kroppen tolererer arbeid i varme. Kunnskapen kan være nyttig for å kunne gjøre tilpasninger for å sikre at brannkonstablene tåler varmebelastningen knyttet til arbeidet deres, uavhengig av kjønn.

– Tilpasninger for å forbedre varmetoleransen kan være å justere arbeidsrutiner, som kjøling før, mellom eller etter røykdykk, hydreringsrutiner og jobbrotasjon, legger Renberg til.

Prosjektet HERO er finansiert av Forskningsrådet, og er et samarbeid mellom SINTEF, Kreftregisteret, STAMI, RISE Fire Research, fem brannvesen i Norge, Arbeidstilsynet, Brannmenn mot kreft, DSB og to produsenter av vernebekledning for brannkonstabler (Wenaas Workwear AS og Devold of Norway AS). Laboratoriestudien har også vært i samarbeid med NTNU.

Her finner du link til den publiserte studien på varmestress og kjønnsforskjeller.

 

Kontakt