Til hovedinnhold
Norsk English

Mange utkantkommuner gir forgubbingen frie tøyler

En aldrende befolkning og arbeidskraftmangel holder på å bli en utfordring for distriktene – nå trengs nye tanker om hvorfor utviklingen er blitt slik og hvordan vi kan snu den, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Mikkel Østergaard/Samfoto/NTB
En aldrende befolkning og arbeidskraftmangel holder på å bli en utfordring for distriktene – nå trengs nye tanker om hvorfor utviklingen er blitt slik og hvordan vi kan snu den, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Mikkel Østergaard/Samfoto/NTB
Sentralisering er sjelden bare næringslivets skyld. Mange kommuner må ta sin del av ansvaret, fordi de ikke legger til rette for boligbygging.

I Nord-Norge sank folketallet med over 2000 personer i fjor. Nylig fikk det statsministeren til å slå alarm.

Bakteppet er en urovekkende konklusjon fra det regjeringsoppnevnte Norman-utvalget: At en aldrende befolkning og arbeidskraftmangel holder på å bli en utfordring for distriktene.

Nå trengs nye tanker om hvorfor utviklingen er blitt slik og hvordan vi kan snu den.

Boligtilbud og møteplasser mangler

Når ungdom forsvinner fra utkantene for godt, hevder mange at mangel på arbeidsplasser er årsaken og at næringslivet svikter. Men som forskere på næringsutvikling mener vi samfunnsdebattantens lupe nå bør snus:

Har ledelsen i alle kommuner skjønt hvordan lokalsamfunn blir attraktive, særlig for unge arbeidstakere?

Ett forhold alene gjør det fristende å svare «nei»: At boligtilbud, levende bomiljø og interessante møteplasser mangler.

Ekstra tung bør

En rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse (2020) viser at når bedrifter ikke klarer å rekruttere arbeidskraft, er mangel på egnet bolig en avgjørende årsak i hvert fjerde tilfelle.

Utkantenes bør er ekstra tung siden markedsverdien av boligen ofte er lavere enn byggekostnaden. Når kravet til egenkapital ved bygging er det samme her som andre steder, avslår banken ofte lånesøknaden.

Derfor lettet Husbanken i fjor på egenkapitalkravet. Men vi er redd dette ikke er nok til å dra innflyttere til utkantene.

Aktiv tilrettelegging må til

I stedet bør kommunene her aktivt legge til rette for de som vil kjøpe, bygge eller leie bolig. Da i samarbeid med lokale utbyggere, og gjerne med staten.

Men tak over hodet alene er ikke nok til å lokke folk tilbake.

Så her er noen tilleggsforslag, basert på samarbeid vi i SINTEF har hatt med flere kommuner. Ideene er lette å eksemplifisere i form av erfaringer vi har høstet sammen med Åfjord kommune i Trøndelag.

* La by- og distriktskommuner spille på lag, på tvers av skiller mellom offentlig og privat sektor.

Åfjord er blant dem som har skjønt at de bør ta utgangspunktet i egne ressurser og fortrinn, fremfor å kopiere byene. Her var dette synonymt med å bygge videre på lokal kompetanse på bygg og anlegg. Men satsing på bygg- og anleggsfag i den lokale videregående skolen er ikke nok til å motvirke sentralisering.

Krav om grønn omstilling møter nå entreprenørbransjen som står sterkt i Åfjord. Kommunen ser at dette krever ny kompetanse og ivrer derfor for samarbeid med kunnskapsmiljøene i Trondheim. Det krever endring i hele utdanningsløpet.

Sammen med lokale aktører arbeider vi også med å koble «matbyen» Trondheim sterkere til sjømatkommunen Åfjord. Trondheim har en av Norges største matfaglinjer for videregåendetrinnet. Hvorfor ikke lage en matchende linje med vekt på sjømat i Åfjord, og så koble de to skolene sammen digitalt? spør vi.  

* Inviter hyttebefolkningen inn i lokalsamfunnet.

Byboere er mer på hytta enn før, og digitalisering har gjort det lettere å jobbe herfra. Inviter derfor hyttefolket inn i lokale prosjekt med kompetansen sin, enten det handler om næringsliv, kommunale prosjekt eller frivilligheten. Tilby dem «delt innbyggerskap».

Behovet for boliger ved rekruttering av kompetanse blir da også mindre, siden hytteeierne alt har husvære.

* Bygg bredbånd «overalt».

Forslagene våre blir lettere å gjennomføre ved rask utbygging av høyhastighets bredbånd og 5G-nett. En nødvendighet for omstilling til et grønnere og nyskapende næringsliv, og for det gode liv i distriktene.

Distriktspolitikk sto sentralt i valgkampen i fjor. Desto viktigere blir det nå å forstå hva som må til for å stoppe forgubbingen og gjøre det mer attraktivt å bosette seg i distriktene.

Artikkelen ble første gang publisert i Morgenbladet 11. mars 2022 og gjengis her med Morgenbladets tillatelse.

Utforsk fagområdene