Til hovedinnhold
Norsk English

Drastiske utslippskutt kan oppnås uten at sluttregningen påvirkes noe særlig

I casestudier vi har gjort av utvalgte infrastrukturprosjekt/bygninger, så vi at stål og sement utgjorde kun en liten del av totalkostnaden for sluttproduktet, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Sergieiev/Shutterstock
I casestudier vi har gjort av utvalgte infrastrukturprosjekt/bygninger, så vi at stål og sement utgjorde kun en liten del av totalkostnaden for sluttproduktet, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Sergieiev/Shutterstock
CO2-håndtering i sement- og stålverk vil gjøre produksjonen dyrere begge steder – men ville likevel ikke økt prisen på kjent gigantbru med mer enn én prosent.

Utslippskutt: Energi- og klimaekspertene er krystallklare: Vi trenger CCS, altså fangst og lagring av CO2, for å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

Men selv om kvoteprisene for CO₂ i det siste har steget kraftig, mangler fortsatt markeder der forbrukerne roper etter “CO2-frie” produkter.

I en fersk studie har vi imidlertid vist at CO2-håndtering er mulig uten at det svir på pungen for oss forbrukere. I alle fall når vi snakker om fangst og lagring av CO2 fra sement- og stålproduksjon.

Samlet står disse næringene for 14 prosent av klodens CO2-utslipp.

Helt annerledes bilde

CCS er et tiltak verden trenger ved siden av energieffektivisering, hydrogen og ny fornybar energi.

Kritikere hevder CCS er for dyrt, siden tiltaket eksempelvis kan doble produksjonskostnadene for sement.

Men bildet blir veldig annerledes om vi i spør oss i hvilken grad CCS i sementfabrikker og stålverk vil fordyre ferdigstilte bygninger og broer.

En kostnadsøkning på én prosent må anses som svært rimelig for en reduksjon i CO2-utslippet på 60 prosent. 

Sement og stål er varer du og jeg sjelden kjøper direkte. Primært er de innsatsfaktorer i hus og infrastruktur.

Så hvor mye vil kostnadene for oss forbrukere øke hvis verden fanger og lagrer CO2 fra sement- og stålverk?

Vårt råd til store byggherrer

Vi i SINTEF har nå undersøkt dette. Det har vi gjort sammen med forskerne Andrea Ramirez og Elda Rodriguez fra Delft Tekniske Universitet i Nederland. Sammen fant vi et kost/nytteforhold som er veldig gunstig.

Ja, så gunstig at vi nå gir store byggherrer og eiere av infrastruktur et råd: Vil dere bidra til nullutslippssamfunnet på effektivt vis, så etterspør lavkarbonholdig sement og stål.

Jo, CCS fordyrer tilvirkningen…

Hva CCS vil bety for kostnader og utslipp i industrianlegg, har flere tidligere studier undersøkt. Av disse ser vi at CO2-håndtering kan øke kostnadene for sement med 50–100 prosent avhengig av fangstteknologien.

Til gjengjeld kan et slikt tiltak fjerne nesten all CO2 fra sementfabrikken.

Tilsvarende ser vi at bruk av CCS på jern- og stålverk vil øke kostnadene for stål med 20 prosent. Pluss fjerne 60 prosent av utslippene fra tilvirkningen.

… men kan ha liten betydning for sluttprisen

Disse studiene hjelper oss imidlertid ikke til å forstå hvordan CCS påvirker kostnaden for sluttbrukeren.

Dette fordi de færreste av oss altså går til direkte innkjøp av sement eller stål. I stedet kjøper vi hus med sement i grunnmuren. Og vi kjører over lange stål- og betongbroer, mot å betale bomavgift.

I casestudier vi har gjort av utvalgte infrastrukturprosjekt/bygninger, så vi at stål og sement utgjorde kun en liten del av totalkostnaden for sluttproduktet.

60 prosent kutt i fotavtrykk – fattige en prosent kostnadsøkning

Case-studiene ble gjort i forbindelse med aktiviteter i ett av Forskningsrådets grønne “landslagssatsinger” – FME Norwegian CCS Research Centre (NCCS). En av studiene omhandler amerikanske Lake Pontchartrain Causeway fra 1969. Verdens lengste kontinuerlige bro over vann.

Dette byggverket i delstaten Louisiana består av to parallelle broer over innsjøen som har gitt konstruksjonen navn. Broene er bygd i stålarmert betong. Lengden er nær 38,5 kilometer.

I studien forutsatte vi at CO2-håndtering med gitte fangstteknikker ble brukt ved produksjon av all sementen og stålet som inngår i broen.

Beregningene våre viser at bruk av CCS ville ha redusert byggverkets samlede karbonfotavtrykk med 60 prosent. Men broens prislapp ville ikke ha økt med mer enn fattige én prosent.

Stort globalt potensial for utslippskutt

Det siste fordi den største kostnadsdriveren er relatert til andre utgifter, ikke minst byggingen.

En-prosentveksten i prislappen kunne blitt dekt inn med en liten økning i den eksisterende bompengeavgiften. På den sørgående broen er avgiften i dag tre til fem dollar.

Alt i alt må en kostnadsøkning på én prosent anses som svært rimelig for en reduksjon i CO2-utslippet på 60 prosent.

Dette er kutt som ville monne globalt hvis alle eiere av infrastruktur og bygningskomplekser bestilte slike grønne materialer. Dagens sementindustri og stålindustri står hver for seg for sju prosent av verdens CO2-utslipp. Altså 14 prosent samlet.

Sats på lavkarbonmaterialer ved offentlige innkjøp

Desto mer verdifullt er det norske Langskip-prosjektet. Langskip skal håndtere CO2 fra nettopp sementindustri. Et første skritt på veien videre fra innledende demonstrasjonsforsøk.

Den åpenbare lærdommen av våre casestudier er like enkel som den er viktig: Byer og stater som vil kutte sine CO₂-utslipp og innfri sine forpliktelser til Parisavtalen, har mye å vinne på å gå for anskaffelse av lavkarbonsement og lavkarbonstål ved offentlige innkjøp.

Resultatene er så interessante at slike studier bør gjøres også for andre industrielle sluttprodukter og tjenester.

Artikkelen ble publisert første gang i Dagens Næringsliv 12. april 2022 og gjengis her med DNs tillatelse.