Til hovedinnhold

Har kartlagt potensial og barrierer for energieffektivisering i norske næringsbygg

En ny SINTEF-rapport gir et oppdatert anslag på potensialet for redusert energibruk i norske næringsbygg, og viser hvordan markedet for energitjenester kan bidra til å nå dette potensialet. Markedspotensialet er beregnet til 12,5 milliarder kroner.

Illustrasjonsfoto: Pixabay

Tidligere studier har vist at det er et stort potensial for redusert energibruk i bygningsmassen. Frigjøring av elektrisitet fra bygningsmassen til bruk i andre sektorer vil være viktig i det grønne skiftet, men potensialet for energisparing har så langt bare blitt utløst i begrenset omfang.

Rapporten Potensial- og barrierestudie – Energitjenester i næringsbygg beskriver potensialet for energisparing i norske næringsbygg, markedspotensialet for ulike energitjenester og viktige barrierer som hindrer potensialet for energieffektivisering i å bli utløst. Rapporten er skrevet av SINTEF Community på oppdrag fra Enova og bygger videre på rapporten "Potensial- og barrierestudie - energieffektivisering i norske yrkesbygg" fra 2011.

Potensialet og barrierene er vurdert for energitjenestesegmentene energioppfølging, driftsoptimalisering, energiledelse, eiendomsteknologi (PropTech), energisparekontrakter, utleie av tekniske anlegg og lokal fornybar energiproduksjon. Energisparepotensialet (målt i GWh) og markedspotensialet (i NOK) er beregnet for hvert energitjenestesegment i årene 2020, 2030 og 2050.

Fortsatt et høyt energisparepotensial

Energisparepotensialet i norske næringsbygg er beregnet til 16 TWh i 2020. Deler av potensialet blir utløst naturlig gjennom energieffektivisering i nybygg og rehabilitering frem mot 2050.

Det gjenstående potensialet på 12,5 TWh kan utløses ved å gjennomføre ulike energieffektiviseringstiltak, inkludert bygningsmessige tiltak som etterisolering og utskiftning av vinduer og dører, samt tiltak som påvirker bruk og drift av byggene.

Markedspotensial på 12,5 milliarder kroner

Markedspotensialet for forskjellige energitjenestesegmenter er beregnet til 12,5 milliarder NOK i 2020. Reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader som følge av energieffektivisering kommer i tillegg.

– De største kostnadsbesparelsene er ved tiltak i bygg som er bygget etter TEK87, da denne alderskategorien utgjør den største andelen av bygningsmassen. Disse byggene har høy energibruk per kvadratmeter, og effekten av tiltak er høy, sier SINTEF-forsker Kristin Fjellheim.

Rapporten beskriver i detalj hvordan potensialet er fordelt på ulike energitjenester og i hvilke segmenter av bygningsmassen det er størst markedspotensial for de ulike energitjenestene. Den vil bli et viktig verktøy for markedet i arbeidet med videre energieffektivisering av den norske bygningsmassen.

– SINTEF-rapporten bekrefter at vi faktisk snakker om et marked i mange-milliarders-klassen og det er på tide at markedsaktørene selv griper tak i denne muligheten, sier markedsdirektør Øyvind Leistad i Enova.

Publisert torsdag 6. mai 2021
918 01 159