Prosjektet er tildelt fra Pilot-E som er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge som skal sørge for raskere utvikling av ny, miljøvennlig energiteknologi. Prosjektet har fått navnet FlexOps og har en total ramme på 32,5 millioner kr, hvorav 11,8 millioner finansieres fra Forskningsrådet.
Kompliserte vurderinger blir lettere med godt datagrunnlag
Ved ta i bruk fleksibilitet i drift av nettet, kan man utsette eller unngå dyre investeringer i nettet. Det vil også kunne løse dagens behov for økt kapasitet i nettet langt raskere enn med å vente på nye utbygginger.
Det er store endringer i kraftsystemet, blant annet på grunn av elektrifisering (flere elbiler), tilknytning av nye typer forbruk (datasenter, batterifabrikker, ...) og mer produksjon helt ned til kundenivå (solcelle på tak). Prosjektet skal bidra til å ta i bruk fleksibilitet fra forbruk, produksjon og energilager som batteri, for å kunne utnytte eksisterende strømnett mest mulig effektivt.
—Hvis vi skal få tatt i bruk fleksibilitet som alternativ til nettinvesteringer, trenger nettselskap bedre støttesystem for å kunne vurdere når, hvor og til hvilket formål fleksibilitet i kraftsystemet er tilgjengelig og bør benyttes, forteller forsker i SINTEF Hanne Sæle.
Prosjektpartnerne er Kongsberg Digital, nettselskapene Tensio, Elvia og Mørenett, teknologileverandøren Pixii, The Norwegian SmartGrid Centre og SINTEF Energi. Prosjektet vil starte opp i januar 2022, og skal etter planen være ferdig ved utgangen av 2023.
Programvare bygges på digital tvilling
I prosjektet skal SINTEF Energi utarbeide beslutningskriterier for hvordan ulike typer fleksibilitet kan brukes for å løse alternative nettutfordringer, og vurdere disse opp mot ulike virkemidler for aktivering av fleksibilitet i drift av distribusjonsnettet. Det vil gi oss kunnskap om hva fleksibilitet kan brukes til, og hvilken avtale som trengs for både den som tilbyr fleksibilitet og den som kjøper fleksibilitet, sier Hanne Sæle.
Sluttproduktet skal bli en programvare for nettselskap som skal gjøre disse i stand til å ta i bruk fleksibilitet i drift av distribusjonsnettet. Programvaren skal basere seg på Kongsberg Digital sin digitale tvilling Kognitwin Grid og skal ha funksjonalitet for visualisering av tilgjengelighet og behov for fleksibilitet. Programvaren skal demonstreres i ulike case hos nettselskap.
—Med overgangen til elektriske energisystemer og transportmidler har presset på strømnettet økt betraktelig, og behovet for å øke kapasiteten i nettet er stort. For å akselerere elektrifiseringen og det grønne skiftet, er det viktig å utnytte eksisterende nett mest mulig effektivt. Og her er digitalisering en nøkkel. Vi er veldig glade for at Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova har gitt oss støtte til å utvikle dette sammen med gode prosjektpartnere, sier Lasse Jamt, leder av Renewables and Utilities i Kongsberg Digital.
Samarbeid med FME CINELDI
Basert på tidligere og pågående forskning på fleksibilitet, bl.a. gjennom FME CINELDI, som har spesifisert kriterier for modellering av enkeltressurser og evaluert hvordan ulike fleksible ressurser kan bidra inn i ulike tjenester for kraftsystemet (flaskehalshåndtering, frekvensregulering/balansering, spenningsregulering, …), skal FlexOps-prosjektet også evaluere hvordan ulike typer fleksibilitet kan inngå i ulike typer insentiver/avtaler for aktivering av fleksibilitet.
Samarbeid med FME CINELDI er spesielt knyttet til kunnskap om fleksibilitet, forretningsmodeller for aktivering av fleksibilitet til nytte for kraftsystemet og kunnskap/modeller om hvordan fleksibilitet kan tas i bruk i planlegging og drift av distribusjonsnettet.
