Til hovedinnhold
Norsk English

Norske teknologer og forskere har mål om å skaffe vann til hele Somalias befolkning

45 prosent av befolkningen i Somalia har ikke tilgang til rent drikkevann. SINTEF samarbeider med et selskap for å lete etter grunnvann i Somalia. Kanskje må de 2000 meter under overflaten. Illustrasjonsfoto: Thinkstock
45 prosent av befolkningen i Somalia har ikke tilgang til rent drikkevann. SINTEF samarbeider med et selskap for å lete etter grunnvann i Somalia. Kanskje må de 2000 meter under overflaten. Illustrasjonsfoto: Thinkstock
Det er nok vann for alle i hele verden bare en leter dypt nok. Nå skal Ruden AS kartlegge hele undergrunnen i Somalia for vannforekomster, med norske forskere på laget.

–  Vi bygger bro mellom to felt som ikke har snakket med hverandre før: hydrogeologi og oljeteknologi. Vi skal bruke gammel seismikk- og boreloggingsdata til å kartlegge hele Somalia for grunnvann forteller Helene Ree Ruden fra selskapet Ruden AS.

Selskapet, som ble startet i 2007 av hydrogeolog Fridtjof Ruden, beskriver seg selv som et selskap som rister litt både i den tradisjonelle grunnvannsbransjen og energibransjen.

Det er første gang et selskap kartlegger en hel nasjon for grunnvann. Og med seg på laget har de SINTEF.

45 prosent av befolkningen i Somalia har ikke tilgang til rent drikkevann.

Prosjektet er støttet av Utenriksdepartementet (UD).

Her strømmer grunnvannet opp under et av de tidligere prosjektene til Ruden AS. Foto: Utlånt fra bedriften

Startet i Tanzania

Fridtjof Ruden har boret etter drikkevann på tre kontinenter i mer enn 40 år. Ruden AS har allerede testet ut dette med å bruke seismikk- og boreloggingsdata i jakten på ferskvann i Kimbiji i Tanzania.

Her har de funnet et grunnvannsreservoar 10 ganger Mjøsas størrelse som kan gi rent drikkevann til to millioner mennesker. Det gjelder bare å grave dypt nok, i dette tilfellet nærmere 650 meter ned i bakken.

Fakta om tørken i Somalia:

I Somalia har det regnet svært lite i de mest utsatte regionene de siste fire årene. Over 5,4 millioner mennesker er ifølge FN truet av sult. De fleste dyrene er for lengst døde, og folk har lite eller ingenting å leve av.

Begrenset tilgang til mat, rent vann og trygge sanitære forhold, vil også øke risikoen for smittsomme sykdommer som kolera, tyfusfeber, diaré, akutte luftveisinfeksjoner og meslinger.

Totalt trues 20 millioner mennesker av sult i Øst-Afrika på grunn av tørke.

Kilde: FN og Kirkens Nødhjelp.

Men hvordan kan en lete seg fram til grunnvannet når det ligger så langt under bakken, kanskje 2000 meter?

Odd Andersen er forsker og leder SINTEFs arbeid  med å utvikle simuleringsteknologi i samarbeid med Ruden:

–  I SINTEF har vi utviklet The MATLAB Reservoir Simulation Toolbox (MRST). Her modellerer og simulerer vi underjordiske reservoarer. Tradisjonelt er MRST først og fremst blitt brukt i oljeindustrien. Det å modellere vann under bakken er ikke nødvendigvis så forskjellig fra å modellere olje. Mange av de samme programkodene kan brukes, sier Andersen.

MRST er en samling av programvare som muliggjør svært hurtig utvikling, prototyping og testing av ulike former for simuleringsteknologi av fysiske systemer som kan beskrives av matematiske likninger.  Den utvikles av SINTEF og benyttes av akademiske og industrielle miljøer over hele verden.

Må simulere hvordan vannet oppfører seg

Men samtidig er det helt andre problemstillinger et modelleringsverktøy må fange opp, når det skal finne grunnvann, og ikke olje. Som faren for at saltvann kan trenge seg inn i ferskvannsreservoaret.

 Hva ser du på som de store utfordringene her?

–  De verktøyene som finnes i dag, svarer ikke til alle behovene. Vi snakker ikke bare om at vann flyter i lag med sandsten, som vi vet å modellere. Det flyter også i sprekker, langs forkastninger, og undersjøiske grotter og tunneler, hvor det vil oppføre seg annerledes. Vi må simulere hvordan vannet vil flyte i de ulike geologiske lagene, sier SINTEF-forskeren.

Andersen forklarer at det gjelder å finne en balanse mellom det å bruke forenklede simuleringsmodeller for å vise en kompleks virkelighet. Samtidig må dataene være sikre og gode nok.

–  Vi har mye avansert teknologi, men vi trenger mer erfaring om hva som gir mening.  Dette er kunnskap oljebransjen har opparbeidet seg gjennom mange år med prøving og feiling.

Kunnskap om undergrunnen blir viktigere

Andersen jobber i en gruppe kalt beregningsorientert geovitenskap.  Gruppen har i de senere årene hatt en strategi på å finne nye og bærekraftige anvendelsesområder for sin avanserte simulatorteknologi.  Til dette har de også fått støtte fra SINTEFs interne satsing på bærekraft.

–  Kunnskap og forståelse om hva som skjer i undergrunnen blir viktigere og viktigere, uavhengig av hva som skjer i oljeindustrien. Det er interessant i forhold til geotermi, hydrogen- og CO2-lagring, forvalting av vannressurser og lagring av radioaktivt avfall. Den kompetansen Norge har er gull verdt på mange områder.

SINTEF jobber også med Ruden i et prosjekt om geotermi der de ser på muligheten til å lage store mengder energi under bakken.

Mål: Vann til hele befolkningen

Ruden AS leter etter ferskvann på samme dybde som oljebransjen, helt ned til 2000 meter. Grunnvannsbransjen pleier å stoppe ved en 200 til 300 meter dyp. Men det kan finnes vannforekomster på mye større dyp en dette. 

I mange tilfeller er vannet artesisk. Det vil si at det har så høyt trykk at det strømmer opp av seg selv gjennom grunnen. Det er nok å putte et sugerør på toppen.

Somalia-prosjektet er nå inne i sin første fase. Den går ut på å få en oversikt over ressursene – for å finne ut hvor en skal prøveborre, som er fase 2. Fase 3 går ut på å få vannet ut til hele befolkningen. Det innebærer mange politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige hensyn.

–  Er det ikke et problem at det oppstår tomrom i grunnen når vannet tas ut?

–  Vannet vil bli tatt opp i bærekraftige mengder. Det betyr at akviferen blir fylt på igjen med vann som infiltrerer fra fjellet på grunn av nedbør, forklarer Helene Ruden.

Etter Somalia er planen å starte et lignende prosjekt i Jemen.

Utforsk fagområdene

Kontaktperson