Til hovedinnhold
Norsk English

Forskere jakter på den tettbygde bokvaliteten

Bevaring av eksisterende bygninger kan berike et boligområde og gi det identitet, som her ved Vulkan/Mathallen i Oslo. Arkitekt og foto: LPO arkitekter AS
Bevaring av eksisterende bygninger kan berike et boligområde og gi det identitet, som her ved Vulkan/Mathallen i Oslo. Arkitekt og foto: LPO arkitekter AS
Det bygges blokkleiligheter som aldri før i Norge, med en fortetting som kan gjøre det utfordrende å skape gode rom, inne og ute. Hva må til for å sikre bokvaliteten?

Når man bygger nye blokkområder må ulike hensyn alltid vurderes opp mot hverandre, som antall leiligheter, planløsninger og tilgang på lys og utsyn.

– Ved fortetting vil den nye bebyggelsen ofte redusere lys og utsikt for eksisterende bygninger, og utearealer kan bli forringet. Nye prosjekter bør derfor kompensere ved å tilføre andre kvaliteter til nabolaget, for eksempel gode uterom eller nye muligheter for fellesskap, sier sivilarkitekt og seniorrådgiver i SINTEF, Anders Kirkhus.

– De viktigste premissene legges tidlig i prosessen, påpeker han. Så det er avgjørende at kommuner, utviklere og arkitekter er bevisste på alle hensyn som må tas allerede på planleggingsstadiet.

Arbeidet med problemstillingen har nå ført til to nye publikasjoner i Byggforskserien, om planlegging av blokker og leiligheter (for abonnenter.)

Ute og inne er like viktig

Forfatterne bak publikasjonen vektlegger stedets iboende kvaliteter. Bokvalitet handler ikke bare om bygningen og selve boligen, men også om hvilke opplevelser og muligheter omgivelsene byr på.

 – Rommet mellom bygningene skaper rammer for sosiale møter og er et like viktig element i arkitekturen som bygningene selv, sier arkitekten. 

Ulike bebyggelsesstrukturer gir ulike fordeler og ulemper. Kvartalsbebyggelse skaper definerte byrom der offentlige gater er atskilt fra et halvoffentlig gårdsrom. Da kan det være utfordrende å få til en optimal løsning med hensyn til støy, solforhold og dagslys.

Parallelle lamellblokker kan gi leiligheter med mye sol, lys, utsikt og utsyn, men med nøytrale grøntarealer imellom blokkene, kan det bli mindre brukbare uterom. Dette må planleggerne ta med i vurderingen.

 – Det er også viktig å være klar over at atkomst- og kommunikasjonsløsningene i blokka legger føringer for leilighetenes utforming og hvilken orientering de kan få. De som planlegger leilighetsbygg må også ha kunnskap om ulike bæresystemer, plassering av sjakter, og ikke minst, forutsetningene for en funksjonell parkeringskjeller, sier Kirkhus i SINTEF.

Faktaboks: Boligplanlegging i Byggforskserien

Anvisningene i Byggforskserien er basert på lovverket og kunnskap/forskning om bokvalitet, og er skrevet som "bruksanvisninger" for byggenæringen.

Byggforskserien har gitt ut flere publikasjoner om utforming av boligrom som stue, kjøkken, soverom og baderom. Disse anvisningene gjelder for alle typer boliger.

Nå er serien supplert med to nye anvisninger i planleggingsserien: 330.112 Boligblokker – utforming og omgivelser og 330.114 Utforming av leiligheter.

Begge anvisningene gir råd til alle som planlegger og prosjekterer boligblokker og leiligheter, med oversikt over vesentlige krav i byggteknisk forskrift (TEK17) og hvilke virkemidler kommunen har for å påvirke bo- og boligkvaliteten ved blokkbebyggelse.

https://www.byggforsk.no/byggforskserien

Fokus på dagslys

SINTEF har også sett på utforming av den enkelte leiligheten, med vekt på funksjonell og visuell kvalitet. De har rettet oppmerksomheten mot et av de viktigste premissene for boligkvalitet, nemlig dagslys, og hva som påvirker dagslystilgangen i en leilighet.

Dette gjelder antall vegger med vinduer i leiligheten, leilighetsdybde, fasadebredde, utkraginger som balkonger samt romhøyde og vindusplassering. Rådene har de samlet i publikasjonen «Utforming av leiligheter» som også er å få i Byggforskserien.

Ikke la stua bli restareal

Leilighetens planløsning betyr også mye for bokvaliteten.

 – Vi registrerer at nye, små leiligheter som regel har gode baderom og brukbare soverom, men at stua ofte bare blir et måtelig brukbart restareal med mye gangareal.  Da blir den vanskelig å møblere, sier Kirkhus.

En leilighet skal helst være brukbar lenge og for ulike beboere i ulike livssituasjoner. Derfor er muligheten for å gjøre tilpasninger viktig for bruksverdien over tid.

Vil løfte nye boligprosjekter

Nå er de nye rådene samlet i Byggforskserien. Det vil gi kommuner, utbyggere og arkitekter en samlet oversikt over kvaliteter man bør tilstrebe, og dermed et godt utgangspunkt for å prioritere i det enkelte prosjekt.

– Vi håper at disse forskingsbaserte rådene kan bidra til å løfte nye boligprosjekter. Og så håper vi at også boligkjøpere blir mer bevisste på hvilke kvaliteter de bør etterspørre når de er på boligjakt. Det vil alle parter være tjent med, avslutter Kirkhus.

Utforsk fagområdene

Kontaktperson