Av Kristin Ystmark Bjerkan og Odd André Hjelkrem
Nå er vi dypt inne i den perioden av året der kredittkortene går varme, og handelsstanden ifølge den amerikanske tradisjonen går fra minus til pluss. Halloween, Black Friday og Cyber Monday har allerede sørget for omsetningsrekord i varehandelen. Julehandelen vil etter alle solemerker utgjøre en like stor kjøpefest.
Ifølge PostNord[1] handlet vi i Norden på nett for 103 milliarder NOK i første halvdel av 2019, og Klarna melder at omsetningen i nettbutikker økte med hele 19 prosent på årets Black Friday sammenlignet med 2018[2].
I en hektisk og stresset hverdag tyr mange til netthandel for å sikre seg de gode kuppene og for å slippe kjas og mas i overfylte butikker. Hvor enkelt er det ikke når du kan klikke og hente – eller enda bedre – få varene levert til et sted nær deg? En av tre nordmenn får nå sine varer fra netthandel levert i postkasse eller på døren.
Lite snakk om hvordan forbruksveksten påvirker transportutslipp
Mange kritiske røster har snakket ut mot overforbruket som denne tiden av året legger opp til, og hvor lite forenelig dette er med hvordan vi ønsker at kloden skal overleveres til kommende generasjoner. Denne kritikken er ofte knyttet til (unødvendig) stor produksjon av varer og voksende avfallsdeponi.
Men det snakkes lite om hvordan forbruksveksten påvirker transport og tilhørende utslipp. Ifølge Miljødirektoratets rapport om klimagassutslipp fra 2018 står transport for om lag 24 prosent av alle klimagassutslipp i Norge, og gods- og varetransport står ansvarlig for den betydelige økningen i utslipp vi har hatt fra vegtransporten siden 1990[3]. Dette sammenfaller med stadig større bruk av netthandel, og bare fra 2018 til 2019 har netthandelen i Norge økt med 10 prosent [4]. Når vi som forbrukere gjennomfører et kjøp i en nettbutikk, vil dette ha betydning for totalutslippet fra transportsektoren – men forskningen kan foreløpig gi få sikre svar på hvordan våre valg som forbruker påvirker transportens klimaavtrykk.
Studier med ulike konklusjoner
Forskningen har fokusert mye på hvordan netthandel påvirker den enkelte forbrukers reiseatferd. Noen studier viser at netthandel erstatter reiser til butikk, fordi forbrukeren ikke trenger å reise til butikken når varen leveres på døren eller på et hentested. Andre studier viser at netthandel kommer i tillegg til reiser til butikk, fordi netthandel ikke erstatter all handling i butikk og fordi handling ofte er en fritidssyssel i tillegg til en nødvendighet.
SINTEF har gjennomført en studie som viser at forbrukere som handler mat og dagligvarer på nett gjennomfører færre innkjøpsreiser, og at det er disse som normalt ville ha benyttet bil på disse reisene. Vi har også sett at leveringsmetoden har betydning for hvor miljøvennlig forbrukeren reiser; forbrukere som får varene levert rett på døren gjennomfører færre reiser og færre bilreiser enn forbrukere som selv henter varene på et hentested.
Netthandel genererer uansett en rekke utfordringer
Selv om vi som forbrukere kan bruke netthandel som en mulighet til å ta miljøbevisste reisevalg i hverdagen, genererer vårt økte forbruk større transportvolum og flere lastebiler på vegene. Forskningen viser til en rekke utfordringer som følge av dette; redusert fremkommelighet i bysentra, flere konflikter mellom tunge kjøretøy og myke trafikanter, flere store kjøretøy i boligområder og enda større kamp om arealet i byene.
I tillegg skaper netthandelen utfordringer for den enkelte transportør, som bl.a. må endre sine etablerte leveransekjeder, etablere ulike leveranseregimer for netthandel og ordinære leveranser, risikere bomturer og retur av varer fordi forbruker ikke er hjemme for å motta varen, redusere framføringstiden for leveransene, og ikke minst risikere opphopning av store mengder pakker på utleveringssteder. Samlet sett antas netthandelen derfor å skape betydelige effektivitetsproblemer for transportnæringen og transportsystemet, med konsekvenser for lokale og globale utslipp.
Lavere klimaavtrykk forutsetter bevisste strategier
Selvfølgelig vil det klimamessig være best å redusere forbruket, men spørsmålet reiser seg når man uansett skal kjøpe noe: Er hjemlevering mer klimavennlig enn handel i butikk? Forskningen kan ikke på nåværende tidspunkt gi gode svar på hvorvidt ivrige netthandlere bidrar til pluss eller minus i klimaregnskapet, fordi vi enda ikke har lyktes i å veie eventuelle gevinster i forbrukerens reiseatferd opp mot den økte godstrafikken.
Vi tror at det er et potensial for at den generelle netthandelen kan gi et positivt utfall for klimaavtrykket til transport, men at dette forutsetter bevisste strategier hos forbrukere, transportører og lokale myndigheter. Disse strategiene må imidlertid bygge på tryggere kunnskap om hvordan netthandel påvirker forbrukernes reiser så vel som transportnæringen.
