Til hovedinnhold
Norsk English

Varmepumper er den foretrukne teknologien for nesten nullenergibygg (nZEB)

Powerhouse Brattørkaia
Powerhouse Brattørkaia er planlagt ferdigstilt i starten av 2019. Dette blir Norges største nybygde plusshus, som gjennom driftsfasen vil generere mer energi enn det som er brukt til produksjon av byggematerialer, oppføring, drift og avhending av bygget. Ill.: Snøhetta/MIR
En ny SINTEF-rapport analyserer ulike VVS-teknologier som er aktuelle for nesten nullenergibygninger i Norge.

Høyeffektive varmepumper for oppvarming og kjøling er ofte den foretrukne teknologien for nullenergibygninger (ZEB), siden de oppnår høy energisparing og lave CO2-utslipp hvis de er riktig prosjektert og driftes som forutsatt. Vi ser også denne trenden i mange passivhus og andre lavenergibygninger i Norge – både i nye og renoverte bygg.

– Varmepumper er installert i 42 prosent av alle boliger i Norge, og luft-til-luft-varmepumper er den mest vanlige løsningen. For større bygg blir det som regel valgt væske-til-vann varme­pumper som utnytter bergvarme eller sjøvarme, da disse gir både høyere energi­dekningsgrad og høyere energisparing. Salget øker, og ser ut til å stabilisere seg på et høyt nivå de neste årene, sier prosjektleder Øystein Rønneseth ved SINTEF Byggforsk.

Har evaluert forskjellige teknologier

Prosjektet IEA Heat Pumping Technologies Annex 49 "Design and Integration of Heat Pumps for Nearly Zero Energy Buildings" handler om design og integrasjon av varmepumper som en hoved­komponent i VVS-systemet i nesten nullenergibygninger (nZEB).

Nå foreligger det en delrapport fra prosjektet; en statusanalyse for nesten nullenergi­bygninger i Norge. Den gir en oversikt over forskjellige VVS-teknologier som er aktuelle for energi­effektive bygninger. I tillegg til å beskrive politisk rammeverk, definisjoner og markeds­situasjonen for varmepumper i Norge, inneholder den en oversikt over relevante forskningsprosjekter, som FME ZEB (Research Centre on Zero Emission Buildings), FME ZEN (Research Centre on Zero Emission Neigh­bourhoods in Smart Cities) og Futurebuilt, samt deres pilotprosjekter.

Ulike varmepumpekonsepter og andre tekniske løsninger er analysert og presentert, og teknologiene er klassifisert og evaluert med hensyn til særlige fordeler og ulemper.

Rapporten inneholder hovedresultater og -konklusjoner for fem gjennomførte feltmåleprosjekter for nZEB og ZEB-prosjekter, samt tips til beste designmetoder. Les mer om disse i rapporten.

Videre arbeid

Hittil i prosjektet har det vært gjennomført målinger og dybdeevaluering av varmepumpesystemene i tre ulike nesten nullenergibygg; en barnehage, et hotell og en kontorbygning. Det er planlagt ytterligere tre før prosjekter avsluttes ved utgangen av 2019.

Analysene utføres av prosjekt- og Masterstudenter ved NTNU under veiledning av doktoringeniør og spesialist på varmepumper og kjøleanlegg, Jørn Stene. Dette gir studentene inngående praktisk innsikt i varme- og kjølesystemer, samtidig som byggherren får sikret at anlegget fungerer som planlagt.

– Innregulering og kvalitetssikring av varmepumpesystemer etter installasjon er avgjørende for å sikre ønsket funksjon, ytelse og energisparing. Gjennom feltmålinger kan man avdekke potensielle feil og optimaliserings­muligheter, sier Rønneseth.

Mer informasjon om resultatene fra feltmålinger vil bli tilgjengelig i en ny rapport (Task 3) i 2019.

De norske aktivitetene i IEA HPT Annex 49 er organisert og utført av SINTEF Byggforsk, med NTNU og COWI AS som partnere. Prosjektet er finansiert av Enova og FME ZEN (Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities).

 

Utforsk fagområdene

Kontaktperson