– De som rammes av nedbemanninger er langt mer utsatt for å begynne med medisiner enn andre, sier Silje Lill Kaspersen, forsker ved NTNU og SINTEF.
I måneden før du blir arbeidsledig er det nær tre ganger så høy risiko for at du starter med antidepressiva. Illustrasjon: Colourbox
Samtidig ser det ikke ut til at tiltakene for å tilrettelegge for et lengre arbeidsliv for arbeidstakere med helseproblemer fungerer godt nok. Syke blir oftere arbeidsledige.
Kaspersen er førsteforfatter på tre studier som tar for seg sammenhengen mellom nedbemanning, arbeidsledighet og helse. Tre millioner norske arbeidstakere er del av datagrunnlaget.
Sammen gir de tre studiene oppsiktsvekkende resultater som ikke har vært vist tidligere med norske data.
- Les også: Depresjon gir risiko for uføretrygd
Bruk øker brått
Allerede året før en privat virksomhet rammes av nedbemanning, begynner medikamentbruken å stige blant de ansatte. Dette gjelder først og fremst i innspurten før, og i den første tiden etter, selve nedbemanningen.
– I måneden før du blir arbeidsledig er det nær tre ganger så høy risiko for at du starter med antidepressiva, sammenliknet med perioder tidligere i livet der du ikke var arbeidsledig, påpeker Kaspersen.
Dette samsvarer med varslingsperioden på én til tre måneder før du mister jobben. Risikoen er også forhøyet under selve ledighetsperioden.
Det er altså sannsynlig at nedbemanning og arbeidsledighet gir stressreaksjoner som får norske arbeidstakere til å oppsøke lege og få forskrevet medisiner mot blant annet depresjon, angst, søvnløshet og kardiovaskulære tilstander.
– Vi har sammenliknet ansatte med seg selv over flere år, og et oppløftende resultat i studien vår av arbeidsledighet og medikamentbruk er at risikoen for å starte opp med medikamenter ikke er særlig forhøyet når man kommer seg ut i jobb igjen etter en ledighetsperiode, sier Kaspersen.
Siden medikamentbruken øker allerede før folk blir arbeidsledige, bør ulike tiltak også komme før. Foto: Colourbox
Tiltak må komme tidlig
– Våre funn kan si noe om når i en nedbemanningsprosess det er nyttig å sette inn forebyggende tiltak. Vi bør sannsynligvis tenke på de ansattes helse tidlig i prosessen i forbindelse med nedbemanninger, mener Kaspersen.
Siden medikamentbruken øker allerede før folk blir arbeidsledige, bør ulike tiltak også komme før.
– Fortsatt vet vi ikke hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige, sier professor Johan Håkon Bjørngaard ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Han er medforfatter på alle studiene.
Mange bedrifter som rammes av nedbemanner har heller ikke råd til å prioritere omfattende helsetiltak fra for eksempel bedriftshelsetjenesten for dem som mister jobben.
– For en bedriftsleder som skal informere sine ansatte om nedbemanninger, kan våre funn si noe om de reaksjonene vedkommende kan forvente å se hos enkelte av de ansatte som rammes. Å ta noen grep for å ivareta helsa til de ansatte i slike prosesser kan være en god idé, mener Kaspersen.
Da er de ansatte bedre forberedt, i en periode der de skal være friske og raske til å søke nye jobber.
– Kvinner og menn rammes for øvrig omtrent like hardt av nedbemanninger i privat sektor, påpeker professor Bjørngaard.
Også bruken av insulin, stoffskiftemedisiner og hjertemedisiner øker blant dem som rammes av nedbemanninger. Dette kan simpelthen ha sammenheng med at folk oppsøker lege når de føler seg stresset over situasjonen på jobb, og at legene dermed samtidig oppdager andre medisinske forhold av betydning for pasientene.
- Les også: Kjenner fastlegen deg – som person?
Sammenheng begge veier
– Det går jo an å spørre hva som kommer først: Arbeidsledighet eller sykdom. Men studiene finner en sammenheng begge veier, sier Fredrik Carlsen, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.
Det styrker undersøkelsene at årsak og virkning er undersøkt begge veier. Én studie tar nemlig for seg effekten av helse på framtidig arbeidsledighet.
Det ser ikke ut til at vi har lykkes med å skaffe folk lik grad av gode jobbmuligheter. Illustrasjon: Colourbox
De som allerede har helseproblemer blir også i større grad enn friske arbeidstakere arbeidsledige etter en tid. Blant dem som får tre ulike diagnoser eller mer mens de fremdeles er i arbeid, øker risikoen for å bli arbeidsledig betraktelig.
For folk med angst og depresjoner øker risikoen for å være arbeidsledig i løpet av en 14-årsperiode med hele 57 prosent.
– Det ser altså ikke ut til at vi har lykkes med å skaffe folk lik grad av gode jobbmuligheter, mener professor Carlsen.
Dette blir stadig viktigere etter hvert som en stadig større andel av oss når pensjonsalder og en stadig mindre andel av befolkningen står i arbeid.
Mange ulike tiltak skal øke mulighetene for at folk kan stå lenger i arbeid eller at de som havner utenfor arbeidslivet kommer seg tilbake igjen. Men folk som blir syke har altså fremdeles langt større risiko for å bli arbeidsledige, tross disse tiltakene.
Denne delen av undersøkelsen fulgte 36.000 mennesker som var deltakere i den store helseundersøkelsen HUNT2 i Nord-Trøndelag midt på nittitallet – og koblet 14 år med trygderegisterdata til spørreskjemadataene fra HUNT.
Tre millioner er med
For å få detaljert informasjon på individnivå har forskerne spesielt tatt for seg private bedrifter som har nedbemannet minst 25 prosent av arbeidsstokken. Foto: Colourbox
To av artiklene i doktorgraden tok utgangspunkt i data på hele den norske arbeidspopulasjonen i perioden 2004 til 2012 – mer enn 3 millioner arbeidstakere. Dette materialet gir mer overordnede svar.
For å få detaljert informasjon på individnivå har forskerne spesielt tatt for seg private bedrifter som har nedbemannet minst 25 prosent av arbeidsstokken. Dette for å sikre at det faktisk er nedbemanninger og ikke omorganiseringer som er årsaken. I perioden 2004-2012 utgjorde dette over 144 000 ansatte og 8000 virksomheter. Det tok over to år og krevde godkjenning fra 7 offentlige instanser for å få tilgang på alle dataene.
Offentlige bedrifter rammes i langt mindre grad av nedbemanninger, der endringer ofte isteden kommer i form av omorganiseringer. Det går an å anta at omorganiseringer også kan ha en liknende helseeffekt, men dette er altså ikke undersøkt denne gangen.
Kilder:
Kaspersen, Silje Lill; Pape, Kristine; Carlsen, Fredrik; Ose, Solveig Osborg; Bjørngaard, Johan Håkon. (2017) Employees’ drug purchases before and after organizational downsizing: a natural experiment on the Norwegian working population (2004-2012). Scandinavian Journal of Work, Environment and Health. vol. 43 (4). https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28350411
Kaspersen, Silje Lill; Pape, Kristine; Ose, Solveig Osborg; Gunnell, David; Bjørngaard, Johan Håkon. (2016) Unemployment and initiation of psychotropic medication: a case-crossover study of 2 348 552 Norwegian employees. Occupational and Environmental Medicine. vol. 73. http://oem.bmj.com/content/73/11/719
Kaspersen, Silje Lill; Pape, Kristine; Vie, Gunnhild Åberge; Ose, Solveig Osborg; Krokstad, Steinar; Gunnell, David; Bjørngaard, Johan Håkon. (2016) Health and unemployment: 14 Years of follow-up on job loss in the Norwegian HUNT Study. European Journal of Public Health. vol. 26 (2). https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26715474
